Molekyler

​Her ser vi eksempler på både atomer og molekyler. Prøv å forklare læringspartneren din hva forskjellen er ut fra modellen.

Atomer kan være tiltrukket av hverandre, når de er det kalles denne samlingen molekyler. Faktisk er det sjeldent vi finner atomer i naturen, fordi de fleste atomer vil naturlig forme molekyler om de får sjansen.

Multiple Choice

Et stoff som består av en eller flere atomer kalles...

• Et atompar

• Et ion

• Et isotop

• Et molekyl

​Vi kan vite en del om egenskapene til molekylene basert på hvilke atomer de består av.

​

Fossilt brensel som olje, kull og bensin består for det meste av hydrokarboner. Hydrokarboner er molekyler som består av karbon- og hydrogenatomer.

Multiple Choice

Hvilket av disse modellene viser et atom, i stedet for et molekyl?

• 1

• 2

• 3

• 4

​Molekyler kan være veldig små, og bare bestå av et par atomer.

Men de kan også være store, og bestå av tusenvis av atomer.

​I det innerste elektronskallet har atomet plass til to elektroner. I det andre skallet har atomet plass til åtte elektroner.

​

Atomene ønsker å fylle opp så dette antallet blir riktig og da må de i blant samarbeide. Hydrogen mangler ett elektron i sitt innerste (og eneste skall), mens oksygen mangler to i sitt ytterste. Dermed kan et oksygenatom samarbeide med to hydrogenatomer for at alle får oppnådd perfekt mengde elektroner.

Det blir da en binding mellom atomene hvor de «deler på elektronene». En slik binding kalles en kovalent binding.

Vi har også fått et nytt stoff H2O (vann). De kan også dele på to og tre elektroner. Da kalles det en dobbeltbinding eller trippelbinding.

​

Det finnes også andre typer bindinger som hydrogenbinding, ionebinding og metallbinding.

​1

​2

​KOVALENTE BINDINGER

Multiple Choice

Hvor mange elektroner ønsker atomer å ha i sitt andre skall?

• 6

• 2

• 8

Multiple Choice

Hva kalles det når to atomer deler på elektronene?

• Metallbinding

• Ionebinding

• Kovalent binding

• Hydrogenbindin

​Trivialnavn

​Mange stoffer bruker vi hverdagslige navn på. Her er noen eksempler:

Vann

Bordsalt

Ammoniakk

Nylon

​

​Systematiske navn

​Vi kan også navngi stoffer med systematiske navn, som følger visse regler.

​

Natriumklorid (bordsalt)

Dihydrogenmonoksid (vann)

Karbondioksid​

​Kjemiske formler

​Vi kan også navngi stoffer med kjemiske formler, som er en enklere form for systematiske navn:

​

​

​

​

​

​H2O	​NaCl	CO2​
​H står for Hydrogen 2-tallet viser at det er to hydrogenatomer i molekylet. O står for oksygen.	​Na viser at molekylet består av et natriumatom. Cl står for klor. Dette molekylet består da av et natriumatom og et kloratom.	​C står for karbon, mens O står for oksygen. Ettersom det er et 2-tall bak oksygen viser det oss at det er to oksygenatomer i molekylet.

Multiple Choice

Hva består dette molekylet av?

NH₃

• Et nitrogenatom og 3 hydrogenatomer

• 3 nitrogenatomer og et hydrogenatom

• 3 nitrogenatomer og 3 hydrogenatomer

• Et nitrogenatom og et hydrogenatom

Multiple Choice

Dette er den kjemiske formelen til glukose (druesukker)

C₆H₁₂O₆

Hvor mange hydrogenatomer er det i molekylet?

• 6

• 12

• 18

• 24

Multiple Choice

Dette er den kjemiske formelen til glukose (druesukker)

C₆H₁₂O₆

Hvor mange ulike atomer er det i molekylet?

• 6

• 12

• 24

• 3

Multiple Choice

Dette er den kjemiske formelen til glukose (druesukker)

C₆H₁₂O₆

Hvor mange atomer er det totalt i molekylet?

• 6

• 12

• 24

• 3