Opplysningstiden - Forbredelse til den amerikanske revolusjon

Opplysningstiden

​Fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet var Europa og Amerika preget av modernisering og nye tanker. Dette førte til store omveltninger som la grunnlaget for hvordan samfunnet utviklet seg videre, selv per dags dato.

Denne gjennomgangen bruker side 176-179 i historieboken Perspektiver som utgangspunkt.

Generelle tanker under opplysningstiden

1700-tallet kjennetegnes av stor tro på framgang og vitenskap, på det enkelte menneskets kunnskapstørst og evne til fri tanke. Filosofene ble mer opptatt av menneskets forstand enn det som måtte være Guds vilje, og holdningen var at kunnskap og opplysning bidro til å frigjøre menneskene. Derfor er denne perioden kalt opplysningstiden.

Gjennom opplysningstiden ble synet på staten og statsstyret endret. Opplysningsfilosofene argumenterte for maktfordeling, ytringsfrihet, religionsfrihet, tro på like rettigheter og respekt for folkets mening. Dette er viktige prinsipper i et moderne demokrati, men på 1700-tallet var slike ideer revolusjonære.

Generelle tanker under opplysningstiden

Den franske hovedstaden ble sentrum for utveksling av opplysningstidens nye tanker. Overklassekvinner i Paris hadde faste dager der de inviterte forfattere, tenkere, diplomater og andre innflytelsesrike personer til samtaler og debatt. Gjester og vertskap diskuterte politikk, filosofi, vitenskap og religion, og slik fikk kvinner, som egentlig ikke hadde mulighet til å delta i det politiske livet, indirekte innflytelse. Lesekyndigheten i befolkningen økte, og det skapte et marked for aviser og tids- skrifter. Dermed nådde filosofenes tanker ut til et mye bredere publikum enn tidligere.

Generelle tanker under opplysningstiden

Samtidig som opplysningsfilosofene argumenterte for menneskerettigheter, maktfordeling og folkelig innflytelse på politikken, hadde Europas eneveldige konger sin glansperiode. Gapet mellom den politiske virkeligheten og filosofenes tanker var stort. I mange europeiske kongedømmer fantes det ingen som kunne utfordre kongens makt.

Til tross for at opplysningsfilosofene først og fremst var franske, britiske og tyske, var det ikke i Europa, men i Nord-Amerika tankene deres først fikk konkrete følger. Men før 1700-tallet var omme, skulle opplysningsfilosofenes teorier om folkestyre bli til virkelighet også i Europa.

Utover 1770-tallet hadde Storbritannia etablert seg som verdens største kolonimakt og den industrielle teknologien skapte en enorm samfunnsomveltning.

​Industriell revolusjon

Amerika som et relativt nytt land er under opplysningstidens innflytelse og sammen med urettferdige skatter fra Storbritannia starter løsrivelsen og jakten på selvstendighet i 1775.

​​Amerikansk revolusjon

Franskmennene blir inspirert av amerikanerne og folket gjør opprør mot monarkiet i et voldsomt blodbad fra 1789 til 1799. Dette etterfølges av napoleonskrigene som for stor innvirkning på statsutvikling i Europa.

​​Fransk revolusjon

I 1861 blir Italia samlet og i 1871 forenes Tyskland.

​​Samlede nasjoner

​Konkrete hendelser fra opplysningstiden:

Den franske Charles Montesquieu ble født i 1689 og utviklet over tid formeninger om hvordan samfunnet burde styres. Han hadde lite til overs for eneveldet og fokuserte mye på friheten til borgerne. Blant annet mente han at makten måtte fordeles mellom samfunnsgrupper og institusjoner.

Maktfordelingsprinsippet
En av han mest kjente kreasjoner er det såkalte maktfordelingsprinsippet. Her mente Montesquieu man måtte dele den politiske makten mellom tre uavhengige institusjoner: En lovgivende (folkevalgt), en utøvende (Kongen) og en dømmende. I dagens perspektiv kan man se dette opp mot stortinget, regjeringen og domstolene.

Montesquieu

Den franske François-Marie Arouet, kjent som Voltaire var ikke negativ til eneveldet. Han mente at herskeren måtte styre fornuftig og sørge for undersåttenes velferd. Han var i hovedsak opptatt av menneskets grunnleggende rettigheter.

Jeg avskyr det du skriver, men vil ofre livet for din rett til å skrive det - Voltaire

Kort forklart regner man Voltaire som mannen bak ytringsfriheten, et prinsipp som er absolutt nødvendig for å opprettholde demokratiet. Vi snakker ofte om pressen som den fjerde statsmakten hvor målet er å opplyser folket og ansvarliggjøre maktinnehaverne. En fri presse kunne ikke eksistert uten ytringsfrihet.

Voltaire

Den sveitsiske filosofen Jean-Jacques Rousseau hadde stort fokus på allmennviljen og mente makten burde ligge hos det store flertallet og ikke hos monarker og adelsmenn.

I 1762 utga Rousseau boken Samfunnspakten hvor folkesuverenitetsprinsippet blir nevnt. Dette prinsippet handler om hvordan statsmyndighet og makt skal utgå fra folket. I et demokrati vil folket (borgerne) styre staten og dermed samfunnet.

Vi regner ofte den greske bystaten Athen som det opprinnelige opphavet til demokrati, men moderne demokrati kommer først til utspill etter den amerikanske revolusjon. Prinsippet til Rousseau blir derfor meget sentralt under utviklingen av de forente stater og ligger som en hjørnestein innen demokratiske styreformer.

Rousseau

Match

Sett sammen riktig begrep/quote med riktig person

• Folkesuverenitetsprinsippet

• Maktfordelingsprinsippet

• "Våg å vite!"

• Ytringsfriheten

Jean-Jacques Rousseau

Charles Montesquieu

Immanuel Kant

François-Marie Arouet (Voltaire)

• Jean-Jacques Rousseau

• Charles Montesquieu

• Immanuel Kant

• François-Marie Arouet (Voltaire)