Demokratiseringen av Norge på 1800-tallet

Hva slags demokrati bestemte grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814 at Norge skulle ha?

• Et parlamentarisk demokrati

• Et liberalt demokrati

• Et direkte demokrati

• Et representativt demokrati

Hvilken gruppe hadde flest representanter på Stortinget de første årene etter 1814?

• Adelen

• Embetsmenn

• Bønder

• Arbeidere og tjenestefolk

Hvilken lov, som kom til å fremme bøndenes politiske innflytelse, ble vedtatt i 1836?

• Selvstyreloven

• Konsesjonsloven

• Kommunestyreloven

• Formannskapsloven

Hva vedtok Stortinget å avskaffe i 1821?

• Adelen

• Statskirken

• Kongens utsettende veto

• Jødeparagrafen

Hva var to særlig viktige saker for bonderepresentantene på Stortinget fram mot 1850-årene?

• Mer lokalt selvstyre

• Maktfordeling mellom sentrum og periferi

• Oppløsning av unionen med Sverige

• Stemmerett for kvinner

Tre av disse bevegelsene hørte til motkulturene på 1800-tallet. Hvilke var det?

• Lekmannsbevegelsen

• Målrørsla

• Fiskerlaget

• Arbeiderbevegelsen

• Avholdsbevegelsen

Hva skilte den nye skoleloven som ble innført 1860, fra den som hadde vært? To påstander er riktige.

• Faget kristendom ble erstattet med livssyn og etikk

• Lærerne måtte ha utdannelse i form av et lærerseminar

• Det ble mindre fokus på lesing og skriving og mer på kroppsøving

• Geografi, histori og naturfag var nye skolefag

Lederen for bondeopposisjonen ble en viktig faktor i kampen for parlamentarismen. Hva het han?

• Fritjof Nansen

• Johan Sverdrup

• Christian Magnus Falsen

• Marcus Thrane

Hva dreide statsrådsaken seg om?

• Politikernes rett til å bli statsråd

• At statsrådene måtte velges direkte av folket

• At statsrådene måtte pålegges å møte i stortinget for å redegjøre for saker

• At kongen måtte utnevne et visst antall statsråder i sin regjering

Hvorfor var utfallet av vetostriden viktig i kampen for parlamentarisme?

• Grunnloven nevnte ikke noe om vetorett. Dermed ønsket stortinget å endre grunnloven.

• Stortinget mente at kongen ikke hadde vetorett, og ønsket å avsette kongen.

• Kongen mente han kunne nedlegge veto mot alt Stortinget bestemte, og at han ikke var bundet av Grunnloven.

• Hvis kongen tapte vetostriden, ville han miste sin makt over statsrådene.