Fokuserer på tredjepersonsperspektivet og objektive observasjoner.

Legger vekt på førstepersonsperspektivet og den subjektive opplevelsen av bevissthet.

Ignorerer helt kroppens rolle i kognisjon.

Bygger på prinsippet om en-til-en identitet mellom mentale tilstander og hjerneprosesser.

Å falle til ro på sin naturlige plass

Å bevege seg i jevne sirkelbaner rundt universets sentrum

Å realisere artsspesifikke egenskaper

Det er kun levende ting som har formål i følge det teleologiske natursynet.

Å bevege seg i jevne sirkelbaner rundt universets sentrum

Å falle til ro på sin naturlige plass

Å realisere artsspesifikke egenskaper

De har samme formål som ikke-levende ting under månen.

Ved å hevde at alle ting har en indre hensikt uavhengig av deres natur

Ved å redusere alt til grunnleggende mekaniske årsaker

Ved å betrakte levende ting som hierarkisk over ikke-levende ting

Ved å ignorere forskjellene mellom levende og ikke-levende ting

Mekanistisk natursyn hevder at alle fenomener har en indre hensikt.

Teleologisk natursyn forklarer alt med grunnleggende mekaniske årsaker.

Mekanistisk natursyn reduserer alt til grunnleggende mekaniske årsaker.

Teleologisk natursyn betoner universelle lover og determinisme.

Absolutt tid og rom

Hierarkisk organisering av naturen

Determinisme i naturlover

Indre hensikt i fenomener

Determinisme

Usikkerhetsprinsippet

Absolutt tid og rom

Hierarkisk organisering av naturen

Ved å fastholde absolutt tid og rom

Ved å introdusere ideen om relativitet

Ved å fjerne tid og rom som relevante størrelser

Ved å gjøre tid og rom avhengig av observatørens bevegelse

Determinisme

Absolutt tid og rom

Kausalitet

Hierarkisk organisering av naturen

Økt determinisme

Uforutsigbarhet

Absolutt tid og rom

Hierarkisk organisering av naturen

Sjelen er kun relevant for levende ting, mens kroppen er relevant for både levende og ikke-levende ting

Sjelen er ansvarlig for sansing og bevegelse, mens kroppen er ansvarlig for stoffskifte

Sjelen er kun relevant for mennesker, mens kroppen er relevant for alle levende ting

Sjelen og kroppen er uavhengige av hverandre og fungerer separat

Mekanistisk natursyn støtter determinisme og mener at alt er forutsigbart

Mekanistisk natursyn utfordrer determinisme ved å introdusere usikkerhetsprinsippet

Mekanistisk natursyn ignorerer spørsmålet om determinisme

Mekanistisk natursyn hevder at determinisme bare gjelder for ikke-levende ting

Hierarkisk organisering av naturen

Ideen om absolutt tid og rom

Determinisme i naturlover

Usikkerhetsprinsippet i kvantemekanikken

Determinisme er troen på at alt er tilfeldig, mens kompatibilister hevder at fri vilje er en illusjon.

Determinisme postulerer at alle hendelser er forhåndsbestemt, og kompatibilister forklarer forenligheten ved å vektlegge ønskers rolle og manglende ytre tvang

Determinisme er troen på at alt er forutbestemt, og kompatibilister argumenterer for forenlighet ved å insistere på radikal fri vilje.

Determinisme er kun relevant innen filosofi, og kompatibilisme forsvarer fri vilje ved å ignorere deterministiske prinsipper.

Inkompatibilister argumenterer for at fri vilje og determinisme er forenlige, mens libertarianere støtter kompatibilistene.

Libertarianere hevder at fri vilje er mulig, men bare hvis determinisme er absolutt.

Inkompatibilister som libertarianere påstår at fri vilje og determinisme er uforenlige, da fri vilje krever uforutsigbarhet.

Inkompatibilister og libertarianere er enige i at fri vilje er kompatibel med determinisme.

Den kognitive dissonansen.

Sinnet-kropp-problemet.

Dualisme og monisme.

Kausalitetens dilemma.

Identitetsteorien postulerer at mentale tilstander og fysiske tilstander er uavhengige og kan ikke relateres.

Identitetsteorien hevder at mentale tilstander er separate entiteter fra fysiske tilstander.

Identitetsteorien argumenterer for at mentale tilstander er identiske med spesifikke hjerneprosesser eller fysiske tilstander.

Identitetsteorien hevder at fysiske tilstander er irrelevante for å forstå mentale tilstander.

Troen på at fysiske fenomener er begrenset til kun én eksisterende form.

En posisjon som hevder at alt i verden, inkludert mentale fenomener, kan reduseres til eller forklares av fysiske entiteter og prosesser.

Troen på at det finnes flere parallelle universer der alle mulige realiteter eksisterer.

En filosofisk retning som utelukkende fokuserer på studiet av fysiske lover.

En teori som hevder at kroppen fungerer separat fra sinnet og har sin egen uavhengige eksistens.

En tilnærming som vektlegger at mentale tilstander er funksjonelt definert av deres rolle i et større system, uavhengig av den spesifikke fysiske realiseringen.

Troen på at mentale tilstander og fysiske tilstander er uavhengige og ikke påvirker hverandre.

En reduktiv tilnærming som hevder at alle mentale tilstander er direkte identiske med fysiske tilstander.

Identitetsteori

Fokus på nevrale prosesser

Betoningen av funksjon fremfor materiale

Avvisning av kropp-sinn-relasjonen

Gjennom deres fysiske natur

Ved å ignorere deres funksjonelle rolle

Basert på nevrale prosesser

Gjennom deres funksjonelle roller og samhandling i et kognitivt system

Identitetsteori er korrekt

Funksjonalisme og identitetsteori er like

Identitetsteori er feil, og funksjon er viktig

Identitetsteori er en utvidelse av funksjonalisme

Kroppen er irrelevante for kognisjon

Mentale prosesser er begrenset til hjernen

Teknologi kan utvide vår kognitive kapasitet

Identitetsteori er den beste tilnærmingen

Å identifisere nevrale prosesser

Å evaluere maskiners evne til å utføre fysiske oppgaver

Å teste maskiners evne til å demonstrere intelligent atferd som ikke kan skilles fra menneskelig atferd

Å måle maskiners hastighet og effektivitet

Indre natur eller struktur av maskinens kognitive prosesser

Maskinens evne til å etterligne menneskelig atferd

Identifikasjon av spesifikke nevrale prosesser

Maskinens fysiske egenskaper

Han argumenterer for at maskiner allerede har bevissthet

Han mener at maskiner aldri kan etterligne menneskelig atferd

Han hevder at Turing-testen er for enkel

Han presenterer kinesisk rom-argumentet, som tviler på ekte forståelse eller bevissthet hos maskiner

Turing-testen

Kinesisk rom-argumentet

Mary's Room-argumentet

Searles argument mot kunstig intelligens

Det viser at fysikk og funksjon ikke er tilstrekkelig for å forklare bevissthet

Det støtter ideen om at bevissthet er irreduktibelt til fysiske og funksjonelle beskrivelser

Det hevder at fysikalsime og funksjonalisme er de beste teoriene om bevissthet

Det ignorerer helt spørsmålet om bevissthet

Maskinens evne til å behandle informasjon

Retningen til maskinens intensjoner eller mål

Maskinens kapasitet for rasjonell tenkning

Kvaliteten på maskinens konstruksjon

Han argumenterer for at datamaskiner allerede har bevissthet

Han påpeker at datamaskiner ikke kan ha intensjonalitet

Han mener at datamaskiner alltid vil være raskere enn mennesker

Han støtter ideen om at datamaskiner kan etterligne menneskelig atferd

Substansdualisme hevder at sinnet og kroppen er én og samme substans. Descartes argumenterer for dette ved å understreke samspillet mellom kropp og sinn.

Substansdualisme hevder at sinnet og kroppen er adskilte substanser. Descartes argumenterer for dette ved hjelp av Cogito-argumentet og det onde demon-eksperimentet

Substansdualisme hevder at kroppen er immateriell, mens sinnet er materiell. Descartes argumenterer for dette gjennom identitetsteori.

Substansdualisme hevder at både kropp og sinn er materielle substanser. Descartes argumenterer for dette gjennom funksjonalisme.

Elisabeth von Böhmens kritikk dreide seg om mangel på empiriske bevis for substansdualismen. Dette er ikke problematisk for substansdualismen.

Elisabeth von Böhmens kritikk handlet om manglende klarhet i Descartes' språkbruk. Dette utfordrer substansdualismen på en grunnleggende måte.

Elisabeth von Böhmens kritikk dreide seg om interaksjonsproblemet og manglende forklaring på hvordan sinnet og kroppen kan samhandle. Dette er en betydelig utfordring for substansdualismen.

Elisabeth von Böhmens kritikk var rettet mot Descartes' religiøse overbevisninger og hadde ingen direkte relevans for substansdualismen.

Funksjonalisme hevder at mentale tilstander er identiske med hjerneprosesser. Det utvidede sinnet er ikke relevant for funksjonalismen.

Funksjonalisme fokuserer på hvordan mentale tilstander spiller en rolle i kognitive systemer. Det utvidede sinnet er ikke forenlig med funksjonalistiske prinsipper.

Funksjonalisme vektlegger funksjonen av mentale tilstander uavhengig av den spesifikke materielle implementeringen. Det utvidede sinnet er en konsekvens av funksjonalismen.

Funksjonalisme hevder at kroppen og sinnet er identiske. Det utvidede sinnet utfordrer denne identitetsteorien.

Enaktivisme fokuserer på identitet mellom kropp og sinn. Den deler likheter med identitetsteorien, men ikke med funksjonalismen.

Enaktivisme understreker at kroppen er perifer for sinnets funksjon. Dette er i kontrast med både identitetsteori og funksjonalisme.

Enaktivisme hevder at kroppen og sinnet er uløselig knyttet sammen i kognisjon. Dette er en likhet med fenomenologi, men en kontrast med funksjonalisme.

Enaktivisme avviser kroppens rolle i kognisjon. Dette er i kontrast med både identitetsteori og funksjonalisme.

Feministiske tilnærminger har ikke trukket veksler på fenomenologi i utforskningen av sosial/kulturell kontekst. De fokuserer hovedsakelig på biologiske faktorer.

Feministiske tilnærminger har brukt fenomenologi til å utforske hvordan sosial/kulturell kontekst former subjektiv erfaring. De problematiserer antakelsen om en universell, nøytral subjektivitet.

Feministiske tilnærminger har brukt identitetsteori for å forstå subjektiv erfaring innenfor sosial/kulturell kontekst. De utfordrer ideen om at kropp og sinn er adskilte.

Feministiske tilnærminger har adoptert funksjonalistiske prinsipper for å analysere subjektiv erfaring i ulike sosiale kontekster. De utforsker hvordan funksjoner endrer seg i ulike samfunn.

At teknologi kun har positive konsekvenser for samfunnet.

At teknologien er uavhengig av samfunnet og dets verdier.

At teknologi både skaper muligheter og utfordringer for samfunnet.

At teknologisk determinisme er den eneste gyldige tilnærmingen.

Determinisme ser på teknologi som verdinøytral, mens instrumentalisme mener teknologi har iboende verdier.

Determinisme gir mennesket full kontroll over teknologien, mens instrumentalisme ser på teknologien som autonom.

Determinisme ser teknologien som et middel, mens instrumentalisme ser den som et mål.

Determinisme hevder at teknologi har forutsigbare konsekvenser, mens instrumentalisme vektlegger variabel effekt.

Teknologi er verdinøytral og påvirker bare hvordan vi gjør ting.

Teknologi dikterer utviklingen og utfallet av samfunnsmessige endringer.

Teknologi er resultatet av samspill med politiske, etiske, juridiske og økonomiske faktorer.

Teknologi har autonomi og påvirker oss uavhengig av samfunnsmessige faktorer.

Som en autonom kraft som styrer datingkulturen.

Som et verktøy som mennesker bruker for å oppnå mål som å finne en partner.

Som en uavhengig kraft som endrer samfunnets verdier.

Som en teknologi med forutsigbare konsekvenser for samfunnet.

At mennesket er uavhengig av teknologi.

At mennesket er en kombinasjon av biologiske og teknologiske elementer.

At mennesket er underlagt teknologiens vilje.

At mennesket er en autonom enhet uavhengig av teknologi.

Skrivekunsten førte til manglende klargjøring av ideer.

Skrivekunsten skapte diskriminering og skjevhet.

Skrivekunsten reduserte menneskelig kontroll over teknologien.

Skrivekunsten ledet til tap av menneskelig dialog.

Økt samarbeid og fellesskap.

Begrenset tilgang og ulikhet.

Autonome beslutningssystemer.

Forbedret personvern og datasikkerhet.

Reduksjon av diskriminering.

Økt gjennomsiktighet i beslutningsprosesser.

Trussel om overvåking og datainnsamling.

Forbedret tilgang til personlige data.