WorksheetsTypologien av norsk språk
Total questions: 10
Worksheet time: 20mins
Hvilken av de følgende utsagnene beskriver best den morfologiske typologien til norsk? Hint: Tenk på hvor mye ord endrer form i norsk, sammenlignet med eldre språkstadier eller andre språk.
Norsk er et flekterende språk med relativt lite morfologisk kompleksitet.
Norsk er et isolerende språk, der ord ikke endrer form.
Norsk er et agglutinerende språk, der mange affikser legges til for å uttrykke grammatiske funksjoner.
Norsk er et polysyntetisk språk, der lange ord inneholder mye informasjon.
Hva er den mest typiske og nøytrale ordstillingen i norske hovedsetninger? Hint: Hvilken rekkefølge av subjekt, verbal og objekt er vanligst når du formulerer en enkel setning på norsk?
SVO (Subjekt-Verbal-Objekt)
SOV (Subjekt-Objekt-Verbal)
VSO (Verbal-Subjekt-Objekt)
OVS (Objekt-Verbal-Subjekt)
Hvilken påstand er riktig om bruken av morfemer i norsk? Hint: Tenk på forskjellen mellom ord som kan stå alene og deler av ord som må festes til andre for å gi mening.
Både bundne og frie morfemer er avgjørende for betydning.
Kun frie morfemer har betydning.
Kun bundne morfemer har betydning.
Norsk har ingen morfemer.
Hvordan har den typologiske utviklingen av norsk språk vært over tid? Hint: Sammenlign moderne norsk med eldre former som norrønt, spesielt med tanke på bøyninger.
En tendens mot analytisk struktur, med mindre vekt på bøyning og mer på faste ordstillinger og funksjonsord.
En tendens mot syntetisk struktur, med mer bøyning og kompleks morfologi.
En tendens mot agglutinerende struktur, der mange affikser legges til.
En tendens mot polysyntetisk struktur, med svært lange og komplekse ord.
Hvilken rolle spiller kasus i norsk språk i dag? Hint: Tenk på bøyningen av substantiver, adjektiver og pronomen i moderne norsk kontra eldre språkstadier.
Det er en viktig del av den norske språkarven, men spiller en mindre rolle i moderne standard norsk.
Kasus er fortsatt fullt funksjonelt i alle former for norsk.
Kasus er kun relevant i nynorsk, ikke bokmål.
Norsk har aldri hatt et kasussystem.
Hva er en typisk analytisk egenskap ved norsk grammatikk? Hint: Se på hvordan relasjoner mellom ord i en setning ofte uttrykkes når det er lite bøyning.
Bruken av preposisjoner for å uttrykke grammatiske relasjoner.
Omfattende verbbøyning.
Komplekse suffikser for å markere genus.
Hyppig bruk av inkorporering.
Hva betyr det at norsk er et V2-språk? Hint: Fokuser på plasseringen av verbet i hovedsetninger.
Norsk er et V2-språk, der det finitte verbalet alltid er andre setningsledd i hovedsetninger.
Norsk er et V1-språk, der verbalet alltid er første setningsledd.
Norsk har fri ordstilling, der setningsledd kan plasseres fritt.
Norsk er et OV-språk, der objektet alltid kommer før verbalet.
Hvilken av disse påstandene beskriver en viktig typologisk egenskap ved norsk som helhet? Hint: Tenk på variasjonen innenfor språket, spesielt når det gjelder regionale forskjeller.
De mange dialektene med ulike fonologiske og morfologiske trekk.
Fraværet av låneord fra andre språk.
At det kun snakkes i Norge.
At det er et isolert språk uten slektskap med andre språk.
Hvilken fonologisk egenskap er karakteristisk for mange norske dialekter? Hint: Tenk på hvordan uttale kan påvirke betydningen av ord, selv om de er skrevet likt.
Den har et tonesystem med to distinkte toner som skiller ord.
Den mangler vokaler.
Den bruker kun dentaler.
Den har klikkelyder som i visse afrikanske språk.
Hvilken av disse utviklingstrendene har preget typologien av norsk språk gjennom historien? Hint: Sammenlign dagens norsk med det språket som ble snakket for flere hundre år siden, spesielt med tanke på bøyninger.
Redusert syntetisk morfologi til fordel for mer analytiske strukturer.
Økt bruk av kasusbøyning.
Introduksjon av polysyntetiske trekk.
En retur til mer agglutinerende former.
