Nevrofysiologi

Hva heter de ulike fasene i aksjonspotensialet? (millivolt)

• 1. Introduksjonsfasen (10mv)

  2. Myeleniseringsfasen (20mv)

  3. Hernieringsfasen (70mv)

  4. Hypersynapsefasen (60mv)

  5. Hvilefasen (0mv)

• 1. Depolarisering (60mv)

  2. Repolarisering (30mv)

  3. Ekstrapolarisering (90mv)

  4. Myelenisering (100mv)

  5. Hvilestadie (70mv)

• 1. Natrium/Kalium-fasen (0mv)

  2. Elektrisk signal-fasen (100mv)

  3. Kjemisk signal-fasen (200mv)

  4. Elektrisk signal-fasen (100mv)

  5. Natrium/Kalium-fasen (0mv)

• 1. 1. Hvilestadie (-70mv)

  2. 2. Depolarisering (-60mv)

  3. 3. Repolarisering (+30mv)

  4. 4. Hyperpolarisering (-90mv)

  5. 5. Hvilestadie (-70mv)

Hvilke to kroppsdeler utgjør sentralnervesystemet?

• Ryggraden & hudcellene

• Hjernen & ryggmargen

• Hjernen & og nervecellene

• Hjernen & hudcellene

Hvilke gliacelle (neurolgia) lager myelin i sentralnervesystemet?

• Dendritter

• Oligodendrocytter

• Astrocytter

• Schwann-celler

Hvilke gliacelle (neurolgia) lager myelin i det perifere nervesystemet?

• Dendritter

• Oligodendrocytter

• Astrocytter

• Schwann-celler

Hva er hensikten med myelin i kroppen?

• Metabolismen til sentralnervesystemet skal opprettholdes.

• Aksjonspotensialet går fortere

• Kjemiske signaler går fortere

• Gjøre at man husker på osmotisk demyeleniserende syndrom

Det perifere nervesystemet er separat fra det sentrale nervesystemet. Hvordan deler man inn det perifere nervesystemet videre?

• Det myeleniserte og ikke-myeleniserte perifere nervesystem, som har sine hhv. raske og presise organer og trege og ukoordinerte organer.

• Det somatiske (viljestyrte) og autonome (ikke-viljestyrte) der det autonome har en parasympatisk og sympatisk gass/brems.

• Det muskulære og det sensoriske der det muskulære nervesystemet har en sterk/svak terskel.

• Spinal-nervesystemet og kranial-nervesystemet som har sine afferente og efferente divisjoner.

Hva er en synapse?

• Et kontaktsted mellom en nervecelle og en annen nervecelle.

• Forbindelsen mellom sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet.

• En annen måte å klassifisere blod-hjerne-barrieren.

• En synstest.

Siden vi nå er eksperter på aksjonspotensialet, hva er eksitatoriske nevtrotransmittere, inhiberende nevtrotransmittere og hvordan påvirker de hhv. aksjonspotensialet?

• Eksitatoriske skaper depolarisering og promoterer hyppigere fyring av aksjonspotensialet. Inhiberende skaper hyperpolarisering og promoterer tregere fyring av aksjonspotensialet.

• Eksitatoriske skaper hyperpolarisering og promoterer hyppig fyring av aksjonspotensialet, inhiberende skaper depolarisering og promoterer tregere fyring av aksjonspotensialet.

• Eksitatoriske skaper depolarisering og promoterer tregere fyring av aksjonspotensialet, inhiberende skaper hyperpolarisering og promoterer hyppigere fyring av aksjonspotensialet.

• Aner ikke.

Dopamin er en nevrotransmitter som finnes flere steder i hjernen. Dopamin kan være både eksitatorisk og inhiberende alt i fra hvor i hjernen man er, og spiller bla.a en vesentlig rolle i presis motorkontroll og muskelkraft. Dersom dopaminproduserende nevroner blir skadet, hvilke symptomer kan man få?

• Diverse nevrologiske utfall (syn, sans, hørsel, smak, osv..)

• Ukontrollerte og upresise, tenk Huntingtons

• Treghet, stivhet, latens. Tenk Parkinsons.

• Man blir økende psykotisk og mister kontakt med virkeligheten.