Font size
WorksheetsPersonlig økonomi
Total questions: 115
Worksheet time: 58mins
Tone eier en tomannsbolig, hvor de to enhetene er like store. Hun bor selv i den delen med dårligst standard, og leier ut den andre delen, hvor hun kan ta høyest leiepris.
Hvordan beskattes leieinntektene?
Leieinntekten er skattefri
Er leieinntekten inntil 20 000 kroner, er det skattefritt, ellers er det 22 % skatt på overskuddet av hele utleiebeløpet
Det er 22 % skatt på hele utleiebeløpet
Det er 22 % skatt pluss trygdeavgift og trinnskatt på overskuddet av utleiebeløpet
En 15-åring har tatt seg jobb i helger og ferier. Hvordan skal inntekten lignes?
15-åringers inntekt lignes på den av foreldrene som har høyest inntekt
15-åringers inntekt fordeles likt på foreldrenes selvangivelse
15-åringen leverer egen selvangivelse
15-åringer leverer ikke selvangivelse, og betaler heller ikke skatt (de har frikort)
Hva blir samlet formuesskatt dersom Arne og Trine er gift, og de har netto ligningsformue på hhv. 1,4 og 2,6 millioner kroner?
34 000 kroner
8 500 kroner
9 350 kroner
Det blir ingen formuesskatt
Hvilken av disse inntektene inngår ikke i personinntekten?
Jobb-telefon
Pensjon
Renteinntekter
Arne bor på Sørlandet, og har en personinntekt på 500 000 kroner, i form av lønn fra arbeidsgiver.
Dersom inntekten stiger til 501 000 kroner, hvor mye mer skatt må han betale?
344 kroner (8,2+4,2+22)
332 kroner
Hva innebærer det at ektefeller lignes særskilt?
Det innebærer at de lignes samlet for både inntekt og formue.
Det innebærer at de lignes for hver sin inntekt, men at de likevel lignes under ett for formuen
Det innebærer at de lignes som to separate individer, for både inntekt og formue.
Det innebærer at minst en av dem har spesielle (særskilte) forhold som må hensyntas ved ligningen.
Harald har et lån på kr 2,5 mill når renta stiger med 2 %-poeng. Harald har en lønn (lik personinntekt) på kr 650 000.
Hvor stor brutto lønnsøkning må Harald ha dersom renteøkningen skal dekkes fullt ut?
Kr 39 000
Kr 68 905
Kr 59 451
Kr 50 000
Mona har en lønn på kr 450 000, lignes i skatteklasse I og har beskjedne egne fradrag.
Hvor mye mindre skatt skal hun betale om minstefradragets øvre grense øker med kr 10 000 og personfradraget øker med kr 15 000?
Kr 8 600
Kr 17 800
Kr 5 500
Kr 25 000
Anna skifter jobb og får en lønnsøkning på kr 32 000. Samtidig selger hun bilen og reduserer dermed lånet med kr 120 000. Anna har fra før en lønn på kr 400 000 og betaler 4 % rente på lånet hun reduserer.
Hvor mye endrer Anna sin skatt seg?
Kr 9 952
Kr 12 064
Kr 11 008
Kr 12 659
Hvordan er reglene for beregning av minstefradraget for en som har både lønns- og pensjonsinntekt?
Minstefradraget beregnes da bare av pensjonsinntekten, med reglene som gjel-der for pensjonsinntekt.
Minstefradraget beregnes som summen av minstefradraget for lønn og minste-fradraget for pensjon.
Minstefradraget beregnes som det gunstigste av enten minimumsfradraget for lønn eller en samlet beregning etter satsene for hver av de to inntektstypene, begrenset oppad til maks minstefradrag for lønn.
Minstefradraget beregnes kun av den av de to inntektspostene som er høyest, men begrenses til maks minstefradrag for lønn.
Hvordan beskattes pensjonsinntekter fra folketrygden og avtalefestet pensjon?
De beskattes på samme måte som lønnsinntekt, bare med lavere trygdeavgift og minstefradrag. I tillegg har de et eget fradrag i beregnet skatt. Fradraget avtrappes ved høy pensjonsinntekt.
Pensjonsinntekter fra folketrygden og avtalefestet pensjon er skattefrie.
De beskattes på samme måte som lønnsinntekt, bare med lavere trygdeavgift og minstefradrag. I tillegg har de et eget fradrag i alminnelig inntekt.
De beskattes på samme måte som lønnsinntekt, bare med lavere trygdeavgift og minstefradrag.
Per skiftet jobb fra 1. januar og fikk en lønnsøkning på kr 50 000. Per har fra før en lønn på kr 620 000.
Hvor mye mer betaler Per i skatt dette første året på grunn av lønnsøkningen (om alle andre tall og satser er uforandret)?
Kr 15 100
Kr 21 700
Kr 17 200
Kr 11 000
Rebekka har nettopp solgt en leilighet som hun overtok for 20 måneder siden. Hun har selv bodd i leiligheten disse månedene. På tross av den korte eiertiden, har hun solgt leiligheten for kr 250 000 mer enn hun kjøpte den for. I tillegg til kjøpesummen betalte hun også dokumentavgift med kr 50 000.
Hvordan påvirker gevinsten hennes inntektsskatt?
Beskattes med kr 68 800
Beskattes med kr 44 000
Beskattes med kr 55 000
Ingen skatt av gevinsten
Familien Haug eier en (useksjonert) tomannsbolig der de leier ut den ene leiligheten for kr 16 000 i måneden. Den leiligheten de leier ut er større i areal enn den de bor i selv. Likevel mener takstmannen at de bebor den mest verdifulle leiligheten siden de disponerer hele hagen selv.
Hva betyr dette for beskatning av leieinntektene?
Kr 16 000 ganger 12 måneder fratrekkes et fribeløp på kr 20 000. Nettobeløpet beskattes med 22 %.
Det blir ingen inntektsskatt siden Haugs leilighet har en høyere leieverdi.
Kr 16 000 ganger 12 måneder fratrekkes utgifter som kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold knyttet til den utleide leiligheten. Nettobeløpet beskattes med 22 %.
Kr 16 000 ganger 12 måneder beskattes med 22 %.
Familien Arnesen har for en gangs skyld lagt andre planer, og kommer ikke til å benytte hytta denne påska. De har derfor leid den ut til en bedrift for kr 30 000.
Hva betyr dette for inntektsskatten?
Kr 4 400 i skatt
Det er ingen skatt siden de normalt bruker hytta selv
Kr 6 600 i skatt
Kr 3 740 i skatt
Familien Arnesen har for en gangs skyld lagt andre planer, og kommer ikke til å benytte hytta denne påska. De har derfor leid den ut til en bedrift for kr 30 000.
Hva betyr dette for inntektsskatten?
Kr 4 400 i skatt
Det er ingen skatt siden de normalt bruker hytta selv
Kr 6 600 i skatt
Kr 3 740 i skatt (overskytene over 10.000 og 85% av det, skal beskattes med 22%)
Hans og Grete er samboende pensjonister.
Grete har alltid eid den leiligheten de bor i nå. Den har en ligningsverdi på kr 650 000. I tillegg har Grete bankinnskudd og annen sparing lik fribeløpet ved formueslikningen.
Hans sin sparekapital er kr 150 000 lavere enn fribeløpet ved formueslikningen. I tillegg har han et forbrukslån på kr 50 000.
Formuesskatten er 0,85 % for verdier som overskyter fribeløpet.
Hvor mye formuesskatt skal de to betale i sum?
Kr 5 000
Kr 4 250
Kr 5 525
Kr 3 825
Berg eier en useksjonert tomannsbolig der begge leilighetene antas å ha samme verdi (P-verdi), nemlig kr 2,8 mill hver. Berg bor selv i den ene leiligheten. Samlet verdi på øvrig skattepliktig formue minus samlet gjeld = fribeløpet ved formuesligningen.
Hva blir Bergs formuesskatt?
Kr 11 900
Kr 42 840
Kr 14 280
Kr 27 370
Håkon har et betydelig beløp til å plassere i bolig. Ved boliginvestering forutsetter vi at investeringen er lik boligverdien. Han ønsker å ta framtidig formuesskatt med i vurderingene.
Hvilken av følgende plasseringer gir lavest formuesskatt?
Pusse opp den boligen han i dag bor i
Bygge ut den boligen han bor i til en tomanns-bolig
Kjøpe en ren utleiebolig
Utvide den boligen han i dag bor i, men fortsatt som enebolig
Hva er riktig om samtidig mottak av lønn og tjenestepensjon?
Ingen kan motta lønn ved siden av tjenestepensjon, uavkortet.
De med offentlig tjenestepensjon kan motta ubegrenset lønn fra offentlig sektor uavkortet.
Alle kan motta lønn fra privat sektor ved siden av tjenestepensjon, uavkortet.
Alle kan motta lønn ved siden av tjenestepensjon, uavkortet.
Hva er riktig om avkorting i AFP for en som samtidig mottar lønn?
Verken offentlig eller privat AFP blir gjenstand for avkorting.
Både offentlig og privat AFP blir gjenstand for avkorting.
Bare privat AFP blir gjenstand for avkorting, ikke den offentlige.
Bare offentlig AFP blir gjenstand for avkorting, ikke den private.
Hvilken av følgende påstander er korrekt?
Alle kan ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år.
Alle som starter uttak av alderspensjon fra 2011 eller senere omfattes av levealderjustering.
Jeg var alderspensjonist da pensjonsreformen ble innført og blir ikke berørt.
Rett til AFP forutsetter at jeg selv er organisert
Per er født i 1956, ansatt i privat sektor og blir 59 år i neste måned. Bedriften han jobber i nå er med i Fellesordningen for AFP. Der har han vært ansatt de 2 siste årene, og han ser for seg at han vil være ansatt her fram til han fyller 62 år og søker om AFP. Før det var han nesten 2 år i en stilling i offentlig sektor. Og før det igjen var han 4 år i en privat bedrift som også var med i Fellesordningen for AFP.
Hva er riktig om Pers muligheter til å motta AFP?
Per er ikke kvalifisert til å motta AFP. Han får bare 5 år i strekk fram til han fyller 62 år.
Per er kvalifisert for privat AFP ved å stå i jobb til han søker om AFP. Han vil ikke få noen offentlig AFP.
Per kan få redusert AFP fra privat sektor, fordi han bare har 5 år i strekk forut for 62 år. Han vil ikke få noen offentlig AFP fordi han var ansatt kortere enn 3 år.
Per kan få redusert AFP fra privat sektor, fordi han bare har 5 år i strekk forut for 62 år. Men i tillegg får han en andel etter sine 2 år i offentlig sektor.
Anne ønsker å starte nedtrappingen når hun blir 65 år. Hun har ikke rett til AFP, men ønsker å kombinere gradert alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og fortsatt lønn.
Hvilket utsagn om en slik kombinasjon er riktig?
Anne er ansatt i privat sektor. Da kan hun velge når hun vil starte uttak av både alderspensjon og tjenestepensjon, og hun kan innenfor noen regler bestemme hvor stor del av ytelsene hun vil ha ut. Men kombinasjonen av de tre ytelsene må ikke overstige 100 % av den lønnen hun hadde før første uttak.
Anne er ansatt i privat sektor. Da kan hun velge når hun vil starte uttak av både alderspensjon og tjenestepensjon, og hun kan innenfor noen regler bestemme hvor stor del av ytelsene hun vil ha ut. Alt kan kombineres med fortsatt lønn.
Anne er ansatt i offentlig sektor. Da kan hun velge når hun vil starte uttak av både alderspensjon og tjenestepensjon. Men hun kan ikke samtidig fortsette å heve lønn, uten å få avkorting.
Anne er ansatt i offentlig sektor. Da kan hun velge når hun vil starte uttak av både alderspensjon og tjenestepensjon, og hun kan innenfor noen regler bestemme hvor stor del av ytelsene hun vil ha ut. Alt kan kombineres med fortsatt lønn.
John er født i 1960 og tror allerede nå at han vil slutte i jobb når han er 62 år. Da vil han ha bodd i Norge i 40 år og han vil ha 35 yrkesaktive år bak seg.
Hva kan du si om Johns opptjening av pensjonsrettigheter?
Johns opptjening i folketrygden skjer etter gamle og nye regler. Han vil få full opptjening av både grunnpensjon og tilleggspensjon. Opptjeningen etter de nye reglene avhenger av inntekten. Han vil få full opptjening av ytelsespensjon, mer enn 30 år.
Johns opptjening i folketrygden skjer etter gamle og nye regler. Han vil få full grunnpensjon, men bare 35/40-deler av full tilleggspensjon. Opptjeningen etter de nye reglene avhenger av inntekten. Opptjening av rettigheter til tjenestepensjon avhenger av reglene i avtalen.
Johns opptjening i folketrygden er kun avhengig av inntekten han har hatt i de årene han har vært i arbeid. Han kan maksimalt få 35/40-deler av en eventuell ytelsespensjon.
Johns opptjening i folketrygden skjer etter de gamle reglene. Han vil få full grunnpensjon, men bare 35/40-deler av full tilleggspensjon. Han vil få full opptjening av ytelsespensjon, mer enn 30 år.
Fra 2006 skal i prinsippet alle virksomheter ha tjenestepensjon for sine ansatte.
Hva sier disse reglene om hva ordningen må dekke i forbindelse med ansattes uførhet?
Ordningen må dekke uføredekning fram til den ansatte blir 67 år, men det er frivillig å inkludere premie- og innskuddsfritak.
Ordningen må dekke premie- og innskuddsfritak fram til den ansatte blir 67 år. Men det er frivillig å inkludere uføredekning.
Det er frivillig for bedriften om ordningen skal dekke noe for ansatte som blir uføre.
Ordningen må dekke både premie- og innskuddsfritak og inkludere uføredekning fram til den ansatte blir 67 år.
Per skal skifte etter sin avdøde kone, Grete. Boet er fullt ut felleseiemidler, og det er ikke grunnlag for skjevdeling. Grete har to barn fra tidligere forhold. Hvor stor del av det totale felleseieboet på kr. 8 millioner har Per krav på?
4 millioner
5 millioner
8 millioner
2 millioner
Nils har mistet sin kone og ønsket derfor å sikre barna om han selv skulle dø. Han tegnet derfor en livsforsikring hos et forsikringsselskap. Ingen ble begunstiget. Etter noen år dør Nils, men da hadde han giftet seg på ny.
Hvem har krav på pengene etter forsikringsavtaleloven?
Barna
Beløpet skal deles mellom barna og den nye kona
Den nye kona
Dødsboet
Dag og Unni var gift og sammen hadde de tre barn: Ola, Kåre og Kari. Da Dag døde var Kåre død, men han etterlot seg barna Rolf og Reidar.
Den samlede verdien av ektefellenes eiendeler var kr 2 400 000, og de hadde felleseie. Folketrygdens grunnbeløp (G) settes til kr 90 000.
Hvordan blir fordelingen av midlene?
Unni skal ha alt
Unni skal ha 360 000, Ola skal ha 680 000, Kari 680 000 og barnebarna 340 000 hver
Unni skal ha 1.560 000, Ola skal ha 280 000, Kari 280 000 og barnebarna 140 000 hver
Unni skal ha 300 000, Ola skal ha 700 000, Kari 700 000 og barnebarna 350 000 hver
Turid blir enke. Hun og mannen hadde bare likedelingsmidler (felleseie), var uten felles barn og uten testament. Hennes avdøde mann hadde to særkullsbarn.
Ektefellenes samlede nettoformue er ca. kr 785 000. Begravelsesutgiftene og diverse andre utgifter i forbindelse med dødsfallet utgjør til sammen kr 60 000.
Hvor stort er dødsboet, etter fradrag for utgifter, og hvor mye arver avdødes barn?
Dødsboet er kr 725 000, avdødes barn arver 3/4
Dødsboet er kr 196 250, barna arver alt
Dødsboet er kr 332 500, avdødes barn arver 3/4
Dødsboet er kr 332 500, Turid arver alt
Ungkaren Rolf etterlater seg 6 nevøer, barn av hans 3 avdøde søsken. Søsknene hadde henholdsvis tre, to og ett barn. Rolf har ikke skrevet testament.
Hvordan blir fordelingen etter Rolf?
De tre arver 1/9 hver, de to arver 1/6 hver, mens enebarnet arver 1/3.
Barn til søsken har ikke arverett
De tre arver 3/6, de to arver 2/6, mens enebarnet arver 1/6.
Arven deles med en lik del på hver av nevøene
Per er gift med Judit, og har et særkullsbarn fra et tidligere ekteskap. For 10 år siden opprettet Per sammen med sin kone en ektepakt med avtale om fullt særeie. På sitt dødsleie har Per bestemt seg for å testamentere alt han fritt kan testamentere til sin yngre bror Harald, og Judit blir informert om dette testamentet.
Hvem har rett på arven etter Per?
Pers særkullsbarn arver alt, med fradrag for testamentarven til Harald
Judit beholder halvparten av boet, samt ektefellearv etter Per, da de hadde ektepakt. Særkullsbarnet arver resten, og ektepakt er til hinder for testamentarv
Judit arver alt
Pers særkullsbarn arver Per, med fradrag av ektefellearv til Judit og testamentsarv til Harald
Knut og Siri er gift. Hver for seg har de særkullsbarn, Knut har to og Siri tre. Knut dør og Siri ønsker å sitte i uskiftet bo. Knuts særkullsbarn vil ikke samtykke til uskifte. Knut og Siri hadde en ektepakt hvor de hadde fullt særeie.
Hvilken mulighet har Siri til å sitte i uskifte?
Uten samtykke fra Knuts livsarvinger kan ikke Siri sitte i uskifte med særeiemidlene
Siri kan aldri sitte i uskifte med fullt særeie
Dersom flertallet av arvingene samtykker, så kan Siri sitte i uskiftet bo med særeiemidler til Knut
Siri kan sitte i uskifte med egne barn, men må skifte med særkullsbarna til Knut
Peder dør og enken velger å sitte i uskiftet bo. På dødsfallstidspunktet var det mer gjeld enn aktiva i boet. Med andre ord var Peder insolvent ved sin død. Enken spinket og sparte, nedbetalte gjelden i skifteboet, og bygget deretter en liten formue. Før enken døde, testamenterte hun alt til sin nevø som også var enearving etter enken. Peders arvinger protesterte på dette - hva blir utfallet?
Arvingene etter Peder arver alt
Nevøen arver 1/3 av formuen
Nevøen arver hele formuen
Arvingene etter Peder arver halvparten av formuen, og nevøen den andre halvparten
Per og Kari er gift, og ingen av dem har barn. De har felleseie og ingen skjevdelingsverdier, og har ikke skrevet testament.
Gjeld på felles bolig er nedbetalt, og boligen har en markedsverdi på 1 million kroner. Per har i tillegg kr 300 000 i oppsparte midler. Kari har en særgjeld på kr 450 000 kr når hun dør. Hennes nærmeste slektsarving er en yngre søster.
Hvor stort er dødsboet, og hvor mye arver Per fra sin koner?
Døsboet utgjør 50 000 kroner, og Per arver halvparten
Døsboet utgjør 425 000 kroner, og Per arver halvparten
Døsboet utgjør 425 000 kroner, og Per arver alt
Døsboet utgjør 50 000 kroner, og Per arver alt
Per har en netto formue på kr 800 000. Pers kone, Kari, etterlater seg en særgjeld på kr 750 000, samt en formue på kr 500 000 ved sin død. Kreditorene retter et krav på kr 250 000 mot Per, ettersom boet etter Pers kone har krav på halvparten av formuen til Per. Per hevder han uansett bare kan være ansvarlig for halve summen.
Hva kan kreditorene kreve fra Per?
Kr 250 000, men bare for det tilfellet at boet skiftes offentlig nå
Kr 250 000
Kr 125 000
Kreditor har ikke et gyldig krav mot Per
Per har kjøpt seg et hus i Spania til en million kroner. Hele verdien er finansiert med lån.
Kort tid etter gifter Per seg med Kari, men allerede fire år senere blir de skilt. De har ikke opprettet ektepakt. På skilsmissetidspunktet har Per nedbetalt hele gjelden, og huset har fortsatt en markedsverdi på en million kroner.
Hva kan Per kreve ved en fordeling av husets verdi med Kari?
Per kan kreve hele husets verdi skjevdelt
Per kan kreve halvparten av husets verdi skjevdelt, resten likedeles
Hele huset er Pers særeie
Husets verdi skal likedeles
Den fattige, snart pensjonerte Olav, velger å bruke mye av arven sin på kr 500 000 på sin nye unge kone. 175 000 kroner brukte han på et smykke hun gjerne ville ha, og kr 250 000 brukte de på en 6 måneders reise i Østen. Etter hjemkomsten ble den unge konen lei Olav, og skilte seg fra ham. Olav ble rasende og krevde hele arven skjevdelt.
Hvilket kronebeløp kan Olav kreve?
Kr 500 000
Kr 75 000
Kr 250 000
Kr 425 000
Eneste verdigjenstand Lise hadde med seg inn i ekteskapet med Ole, var en hytte til kr 300 000, som var fullt ut lånefinansiert. Da de senere skilte seg, hadde verdien til hytten steget til 500 000 kr, uten at de hadde nedbetalt noe av gjelden på hytten.
Hva kan Lise skjevdele?
Lise kan ikke skjevdele
Kr 250 000
Kr 500 000
Kr 200 000
Marte på 65 år ble skilt fra sin mann. To år senere giftet hun seg med Lars, som da var 45. Lars var ingen formuende mann, og etter ti års ekteskap ønsket Marte å sikre at Lars fikk en trygg tid etter hennes død. Ved gyldig ektepakt ble derfor ekteparets felles bolig overført til Lars som hans særeie.
Tre år senere dør Marte. Marte hadde i alle år betalt for utgiftene til huset. På skiftet angrep Martes to særkullsbarn overdragelsen av den felles bolig som en dødsdisposisjon. Det var på det rene at boligen utgjorde mer enn den frie testasjonsretten.
Har Martes særkullsbarn en gyldig innsigelse?
Nei, overføringen i dette tilfellet er en livsdisposisjon og dermed gyldig
Ja, overføringen blir ugyldig da det er en dødsdisposisjon som ikke fyller formkrav til testament
Nei, ettersom ektepakten er gyldig, er overføringen gyldig, uansett om overføringen kan anses som en dødsdisposisjon
Nei, overføring av gaver mer enn 6 måneder før dødsfall er alltid livsdisposisjon og dermed gyldig
Per og Lise har vært samboere i snart fem år, og har skrevet samboeravtale. De tenker på barn, men har enda ikke fått dette. Brått dør Lise.
I samboeravtalen har de avtalt særeie ved død og at alt førstavdøde etterlater seg skal tilfalle lengstlevende. Lises eneste familie er broren, Arne, og stemoren, Hanne. Hver for seg protesterer de på at Per skal ha alt.
Hvem har rett på boet etter Lise?
Per må dele boet med Arne og Lises stemor, Hanne
Per arver hele boet
Arne er enearving til boet etter Lise
Arne arver boet, men Per kan først trekke fra minstearven for samboere
Jenny og Olav har etter 5 års samboerskap valgt å gå hver til sitt, men er usikre på hvordan de skal fordele eiendelene og felles bolig.
Boligen har de kjøpt sammen. Noen av eiendelen hadde de med seg inn i samboerskapet, andre er kjøpt under samboerskapet. De hadde ikke samboeravtale.
Hva er hovedreglene ved opphør av samboerskap?
Når det ikke foreligger avtale er hovedregelen felleseie, men retten til bolig reguleres av husstandsfellesskapsloven
Hovedregelen er at hver av partene har eneeie, felleseie avtales ev. i samboeravtale, retten til bolig reguleres av husstandsfellesskapsloven
Dersom det ikke er samboeravtale, avgjøres alltid skiftet av tingretten
Hovedregelen er at hver av partene tar sitt – sameie deles etter sameieloven, og retten til bolig reguleres av husstandsfellesskapsloven
Jon har, med samtykke fra sin far, jobbet på nærbutikken fra han var 14 og et halvt år. Jon, som akkurat nå har fylt 15 år, ønsker å bruke pengene han har tjent til å kjøpe en gitar. Faren nekter ham dette, da dette er penger han har tjent før han var 15 år, og de kan han ikke råde over.
Hvilken mulighet har Jon til å bruke disse pengene på å kjøpe gitar?
Vergen, her far, må samtykke
Jon kan bruke pengene som han vil, han må ikke ha samtykke til dette
Jon kan bruke pengene som han vil, han må ikke ha samtykke til dette
Jon kan i utgangspunktet bruke pengene, men ikke til slike forbruksartikler
Tommy, som er 17 år, brukte konfirmasjonspengene sine til å kjøpe en motorsykkel til kr 20 000 på Finn.no. Tommy, som ser svært voksen ut for alderen, ble ikke spurt av selger om han var berettiget til å kjøpe motorsykkelen.
Etter 14 dager kjører Tommy motorsykkelen fullstendig til vrak. Foreldrene til Tommy finner ut hvem som har solgt Tommy motorsykkelen, og krever pengene tilbake fra kjøper. Selger nekter, ettersom motorsykkelen ikke leveres tilbake i den stand den ble levert til Tommy.
Kan foreldrene kreve pengene tilbake?
Ja, men de må erstatte skadene på motorsykkelen
Ja, men de må erstatte eventuell nytteverdi Tommy har hatt av sykkelen, og levere tilbake vraket
Nei, avtalen er gyldig, og Tommy er bundet av avtalen
Ja, de kan kreve pengene tilbake mot å levere tilbake vraket
Johnny er 17 år og har tjent egne penger fra han var 15 år. Pengene han har tjent, kr 165 000, er satt på sparekonto i banken. I tillegg har han nå arvet kr 200 000 fra sin far, som ved testament har bestemt at sønnen skal disponere midlene som han selv vil. I tillegg eier han en moped til kr 25 000, og en campingvogn til kr 150 000. Banken gir fylkesmannen beskjed om at midlene til Johnny er så store at fylkesmannen må forvalte dem.
Hvilke midler skal fylkesmannen forvalte?
Fylkesmannen skal ikke forvalte noen av de nevnte eiendelene da de er unntatt forvaltning etter loven
Fylkesmannen skal forvalte alle eiendelene, også mopeden og campingvogna
Fylkesmannen skal forvalte arven samt pengene som står på sparekonto
Fylkesmannen skal forvalte de finansielle eiendelene ettersom de til sammen overstiger 2 G (Grunnbeløpet i Folketrygden)
Per på 15 år hadde sammen med sin mor åpnet en konto i banken, hvor han satte inn penger han selv hadde tjent på sommerjobben sin.
Samme år dør Pers farmor, og hun etterlater Per kr 50 000, som hun har bestemt Per tidligst skal kunne bruke når har blir myndig. Pengene ble satt inn på kontoen til Per.
Pers far, Hans, mener at Pers mor ikke kunne opprette konto i Pers navn, og videre kan ikke arven settes på en konto eid av Per.
Hva er rett?
Kontoen kan opprettes av en av vergene, men er det flere må den andre varsles. Arven må settes på en konto i Pers navn, som han ikke har disposisjonsrett til.
Kontoen kan bare opprettes av personer med foreldreansvar i fellesskap, og de arvede midlene skal settes på foreldrenes konto
Kontoen kan opprettes av én av vergene og arven må settes på konto i foreldrenes navn
Det er ikke formkrav for opprettelse av konto, men arven må settes på en lukket konto i Pers navn
Per er død. Han hadde ingen barn, og var enslig. Pers foreldre er døde, men han hadde 4 søsken; helsøsknene Karin, Gerd og Åse, samt halvsøsteren Wenche (som har samme mor). Karin som ikke hadde barn, er død. Også Gerd er død. Hun etterlot seg sønnene Finn og Morten. Åse og Wenche er fortsatt i live. Arv til fordeling er 2.400 000 kr.
Hvem skal ha hva?
Finn arver 500 000 kr, Morten 500 000 kr, Åse 1 000 000 kr og Wenche 400 000 kr
Finn og Morten arver ikke noe. Åse arver 2 000 000 kr og Wenche 400 000 kr
Finn arver 400 000 kr, Morten 500 000 kr, Åse 1 100 000 kr og Wenche 400 000 kr
Finn arver 300 000 kr, Morten 300 000 kr, Åse 1 200 000 kr og Wenche 600 000 kr
Ekteparet Bjørg og Roar Ås døde i en ulykke. De hadde ordinært felleseie og etterlater seg 2 felles barn og Jenny, som er Bjørgs særkullsbarn. Det var ikke opprettet testament.
Jenny arver 2/12 og helsøsknene arver 5/12 hver
Alle barna arver like mye, 1/3 hver
Jenny arver 1/2 og helsøsknene arver 1/4 hver
Jenny arver 1/4 og helsøsknene deler resten (3/8 hver)
Lise, som har tre voksne særkullsbarn, gir ved gyldig ektepakt hytten hun har arvet og aldri benyttet seg av, til sin nye friluftsinteresserte mann. Han overtar samtidig alle kostnader og forpliktelser med hytten. Tre måneder etter dør Lise i en bilulykke. Lises særkullsbarn hevdet at overføringen var en dødsdisposisjon som krevde testaments form, da gaven var ytt mindre enn 6 måneder før morens død.
Har Lises særkullsbarn en gyldig innsigelse?
Ja, overføringen blir ugyldig da det er en dødsdisposisjon som ikke fyller formkrav til testament
Nei, ettersom Lise dør i en bilulykke vil dette ikke anses som dødsdisposisjon
Ja, overføringen blir ugyldig da det er en dødsdisposisjon som ikke fyller formkrav til testament
Nei, ettersom ektepakten er gyldig, er overføringen gyldig, uansett om overføringen kan anses som en dødsdisposisjon
Per og Kari er gift, og sammen har de sønnen Hugo. De har felleseie. Deres felles bolig er nedbetalt og har en markedsverdi på 1 million kroner. Per har kr 300 000 i oppsparte midler, Kari har kr 550 000.
Kari har i tillegg en særgjeld på kr 450 000 kr når hun dør.
Hvor mye arver sønnen Hugo?
Vi legger til grunn at folketrygdens grunnbeløp utgjør kr 90 000.
Kr 360 000
Ingenting - Per arver alt
Kr 175 000
Kr 340 000
Knut og Siri er gift. Sammen har de ett barn, og hver for seg har de to barn. Knut dør og Siri ønsker å sitte i uskiftet bo. Knuts særkullsbarn vil ikke samtykke til uskifte. Knut og Siri hadde en ektepakt hvor de hadde ”særeie i live og felleseie ved død”.
Hvilken mulighet har Siri til å sitte i uskifte?
Siri kan sitte i uskifte med felles barn og egne barn, men må skifte med særkullsbarna til Knut, med mindre de samtykker til uskifte
Dersom flertallet av arvingene samtykker, kan Siri sitte i uskiftet bo
Det er ikke behov for samtykke fra særkullsbarn
Uten samtykke fra arvingene kan ikke Siri sitte i uskifte
Per og Kari har ved ektepakt avtalt fullt særeie, men at lengstlevende har rett til å sitte i uskifte med førstavdødes særeiemidler. Kari dør, og hennes særkullsbarn hevder at Per bare kan sitte i uskifte med morens særeie dersom de samtykker. Per er ikke enig.
Hvilke regler gjelder for retten til å sitte i uskifte med særeiemidler?
Det er ikke krav til samtykke fra noen når det er opprettet ektepakt om å sitte i uskifte med særeie
Det er ikke lov å sitte i uskifte med særeiemidler
Det er krav til samtykke fra særkullsbarn, ikke felles barn, når retten til å sitte i uskifte er avtalt i ektepakt
Dette tilfellet er ikke lovregulert
Kari har vært hos et privat låneforetak og tatt opp et lån på 200 000 kroner. Lånet ble brukt til å pusse opp hennes hytte, som hun har arvet som særeie. Når Kari plutselig dør, så viser det seg at hun er insolvent på skiftetidspunktet. Per har 500 000 kroner på sparekonto. Låneforetaket krever derfor Per for utestående beløp, noe Per protesterer på, da han ikke var kjent med lånet.
Har låneforetaket krav på penger fra Per, ev. hvorfor?
Ja, begge er ansvarlig utad, men ikke innad ved skiftet
Nei, hovedregelen er at en ektefelle ikke kan stifte gjeld med virkning for den andre
Ja, hovedregelen er at ektefeller stifter gjeld sammen
Selv om hovedregelen at ektefeller ikke kan stifte gjelde for den andre, faller dette lånet inn under unntaket om felles ansvar for den andre ektefellens nødvendige behov
Kines ektemann, Ole, har falt i koma etter en skiulykke. Etter noe tid begynner en rekke kreditorer å banke på døren med krav hun ikke var kjent med. Fortvilet forsøker hun få en oversikt over økonomien deres.
Hvilken innsynsrett har Kine i Oles økonomiske forhold, eksempelvis hos bank, forsikringsforetak, offentlig myndighet og lignende?
En ektefelle har innsynsrett hos ligningsmyndighetene og hos banker og andre finansinstitusjoner, men ikke hos forsikringsselskap
En ektefelle har innsynsrett hos ligningsmyndighetene, hos institusjoner som driver finansierings- eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning
En ektefelle har innsynsrett når det ikke er mulig å innhente samtykke
En ektefelle har ikke innsynsrett uten samtykke
Lise har arvet et hus med bestemmelse om at det var hennes særeie. I huset har hun bodd sammen med sin ektemann Knut de siste 20 årene. En dag får Lise et privat bud på huset som var for godt til å takke nei til. Hun ringer Knut, som noe overrasket over informasjonen stotrer frem et samtykke. Lise har akkurat gjennomført salget, når Knut kommer stormende inn og sier at samtykket er ugyldig, og at salget derfor ikke kan gjennomføres.
Har Knut rett?
Ja, fordi huset er sameie, uavhengig av om det er særeie
Ja, fordi samtykket må være skriftlig
Nei, huset er Lises særeie, og hun trenger derfor ikke samtykke
Nei, fordi et muntlig samtykke er like bindende som skriftlig
Torunn og Jørgen hadde hver for seg arvet penger. Pengene hadde de for det meste brukt på restaurant, kino m.m., og flere opplevelsesreiser. Resten av sine arvede midler brukte Jørgen på å gi Torunn en engangsbetalt livsforsikring med gjenkjøpsverdi, samt en bil til en verdi av 350 000 kr (verdi 300 000 ved samlivsbruddet).
Hvilken verdi kan Jørgen kreve skjevdelt ved skilsmisse?
Bilen
Kr 350 000 og halvparten av gjenkjøpsverdien av livsforsikringen
Kr 300 000
Kr 300 000 og gjenkjøpsverdien av livsforsikringen
Lise bringer en nedbetalt hytte, til en verdi av 400 000 kr, inn i ekteskapet med Per. I tillegg har hun 420 000 kr i studielån. Hytten har steget til 900 000 kr ved samlivsbruddet.
Kan Lise skjevdele hele eller deler av hyttens verdi?
ja, hun kan skjevdele 450 000 kr
Nei, skjevdeling er en netto verdiregel, og Lises gjeld var større enn formuen ved ekteskapsinngåelse.
Ja, hun kan skjevdele 900 000 kr
Ja, hun kan skjevdele 480 000 kr
Kari og Ola skal skilles. Kari har fått foreldreretten til deres felles barn på 2 og 4 år. Sammen har de bodd i Olas hus, som han hadde med seg inn i ekteskapet. Begge ønsker å bo i huset.
Har Kari rett til å bli boende i huset?
Kari har etter loven rett til å kjøpe ut Ola, men har ikke rett til å kreve bo- og bruksrett
Ja, den som har foreldreansvaret har alltid rett til boligen
Ja, dersom det foreligger særlige grunner for dette og det er rimelig ut i fra barnas behov
Nei, huset er Olas eneeie og han har da rett på boligen
Per og Lise har vært samboere i snart syv år, og har skrevet samboeravtale. De har ikke barn. Brått dør Lise. I samboeravtalen har de avtalt at alt førstavdøde etterlater seg skal tilfalle lengstlevende. I tillegg har de tegnet en livsforsikring der Per både er den forsikrede og den begunstigede. Lises eneste familie er broren, Arne, og han protesterer på at Per skal ha alt.
Hvem har rett på boet etter Lise?
Arne arver boet, men Per har rett på forsikringssummen etter Lise
Per arver hele boet, og forsikringssummen
Arne er enearving til boet etter Lise
Arne arver boet, men Per kan først trekke fra minstearven for samboere
Marte og Lars har vært samboere i 15 år, og har 2 barn sammen. Marte har kommet i en skikkelig likviditetskrise. Lars har kommet i en "midtlivskrise". Lars vil derfor ikke hjelpe Marte som er i pengenød. Marte viser til Lars underholdsplikten og ber Lars om penger til jenteturen til London, som Lars hadde oppfordret henne til å dra på.
Hvilken underholdsplikt har Lars overfor Marte?
Samboere har ikke gjensidig underholdsplikt
Samboere som har bodd sammen i 5 år, i ekteskapslignende forhold har gjensidig underholdsplikt
Samboere som har felles barn har gjensidig underholdsplikt
Underholdsplikten gjelder bare mat og bolig
Jonas vurderer å fri til sin mangeårige samboer, Birgitte. Imidlertid har de ganske ulikt formuesforhold, blant annet driver Jonas egen næringsvirksomhet.
Jonas har hørt om en del begreper som hører ekteskapet til, og lurer i den anledning på hva felleseie er?
Felleseie er et annet ord for sameie, og gir uttrykk for at ektefellen eier gjenstander sammen
Felleseie er det motsatte av eneeie. Eneeie kan i motsetning til felleseie, skjevdeles
Felleseie betyr at eiendeler ektefellene hver for seg har kjøpt i ekteskapet deles likt ved skilsmisse/seperasjon eller død
Felleseie er normalordningen for ekteskap, og er den formue som skal deles likt mellom ektefellene ved skilsmisse/seperasjon eller død
Per og Lise har hatt et turbulent samboerskap, og en dag reiser Lise av gårde med deres felles barn, Anne. Lise reiser tilbake til sitt hjemsted, og ønsker å bruke noe av barnets midler til å pusse opp et hus hun har kjøpt, bl.a. barnerommet. Per nekter, og viser til at de har felles foreldreansvar, og derfor felles myndighet i forhold til disponering av barnets midler.
I hvilken grad har Per rett til å motsette seg bruk av barnets penger?
Per har ingen rett, da han ikke har foreldreansvar
Lise har et større foreldreansvar da Anne bor hos henne, og kan bruke midlene til barnets beste
Bare Fylkesmannen kan gi tillatelse til bruk av barnets midler
Per og Lise har felles foreldreansvar, og bruk av slike midler må begge være enig om
Lise på 12 år, har fått 15 000 kroner i kontanter i kombinert jule- og bursdagsgave av sine foreldre, under forutsetning om at de skulle gå til en språkreise kommende år. I stedet kjøpte Lise neste dag en PC til 15 000 kroner, som hun kort tid etter mistet i gulvet så den ble ødelagt.
Hvilken mulighet har Lises foreldre til å levere tilbake PC-en og kreve pengene tilbake fra forhandleren?
De kan kreve kjøpesummen tilbake, men de må erstatte eventuell nytteverdi Lise har hatt av PC-en
Avtalen er gyldig, og Lise er bundet av avtalen
De kan kreve kjøpesummen tilbake, men må erstatte skadene på PC-en
De kan kreve hele kjøpesummen tilbake mot å levere tilbake PC-en
Besteforeldrene til Håkon overrasket han med en gave på 250 000 kr, som de ønsket at han skulle ha nå som han har flyttet på hybel alene som 16-åring. Pengene satte de inn på Håkons konto. Dette medførte at banken varslet fylkesmannen, som tok over forvaltningen. Besteforeldrene bestred dette, og sa at det var hele tiden meningen at Håkon skulle bruke dette som han ville, dessuten kunne man anse pengene som forskudd på arv.
Hvem forvalter pengene, og hvorfor?
Fylkesmannen - gaver og arv gir ikke grunnlag for unntak fra fylkesmannens forvaltningsplikt
Håkon - Fylkesmannen skal ikke forvalte gaven, da gaver og arv alltid er unntatt fylkesmannens forvaltning
Fylkesmannen skal forvalte midlene ettersom giverens rådighetsbestemmelse ikke er skriftlig og datert
Håkon har rett på å råde over midlene selv, ettersom dette er forskuttert arv
Knut, som bare er 17 år, har arvet betydelige midler som han har fri rådighet over. Knut ønsker å investere, og kjøper derfor aksjer for deler av pengene. Han vil også selge hytten han har arvet, og heller kjøpe en leilighet i nabobyen, ettersom han nå skal starte praksisperioden som elektriker der.
I hvilken grad kan Knut foreta slike disposisjoner?
Så lenge Knut har fri rådighet, kan han gjøre som han vil
Knut kan kjøpe aksjer, men ikke selge hytten eller kjøpe leilighet uten fylkesmannens samtykke
Knut kan ikke gjøre noe av dette uten fylkesmannens samtykke
Knut kan ikke kjøpe aksjer, ikke selge hytten, men han kan kjøpe leilighet
Per skal skifte etter sin avdøde kone, Grete. Boet er fullt ut felleseiemidler, og det er ikke grunnlag for skjevdeling. Gretes gjenlevende arvinger er to yngre søstre.
Hvor stor del av det totale felleseieboet på kr. 8 millioner har Per krav på?
5/8
6/8
50/50 ved andreled som søsken
Hvilke kunder kan tilbys rammelån?
Kunder med nedbetalingslån innenfor 60 % belåningsgrad
Kunder som har både oversikt og styring over økonomien og som oppfyller gjeldende krav om sikkerhet for rammelån
Kunder som har hyppige, uforutsigbare utgifter
Kunder som utfører alle banktransaksjoner selv i nettbanken
Hva vil du si til en kunde som har et stabilt innskudd som er dobbelt så stort som restlånet i banken, og lånet har en gjenværende løpetid på omlag fem år?
Det vil ikke lønne seg å nedbetale lånet når det er så kort løpetid igjen
Du vil ikke ta opp temaet før kunden eventuelt spør. Det ville ramme bankens inntjening
Du vil be kunden vurdere om andre ønsker og behov for de neste årene gjør det mulig å nedbetale hele eller deler av lånet
Kunden bør uansett nedbetale lånet fordi dette har høyere rente enn innskuddet
Hva kan være et godt argument for å sette opp et likviditetsbudsjett (periodisert budsjett)?
Kunden har opprettet en regningskonto
Kunden har stabil økonomi og vet når de ulike utgiftene kommer
Kunden har god likviditet
En eller flere av postene i budsjettet varierer fra måned til måned
Bente må kompensere effekten av en renteøkning på lånet med andre inntekter. Lånet er på kr 2 mill og renteøkningen er 2 %-poeng. Bente har en lønn på kr 650 000. Hvilket av svaralternativene gir en kompensasjon som akkurat dekker renteøkningen?
Kr 55 124 i lønnsinntekt eller overtid ((40000*0,78)/skatten-100)=
Kr 55 124 i skattefrie inntekter fra utleie i egen bolig
Kr 40 000 i lønnsøkning eller overtid
Kr 40 000 i skattefrie inntekter fra utleie i egen bolig
Per og Kari er samboere og har hatt samme folkeregistrerte adresse i mer enn to år. Nettoformuene deres (brutto skattepliktig verdi av eiendeler minus gjeld) er 1 600 000 kroner og 800 000 kroner, henholdsvis.
Fribeløpene for 2019 er 1 500 000 kroner for enslig og 3 000 000 kroner for ektepar. Formuesskatten er 0,85 %.
Hvordan beregnes Per og Kari sin formuesskatt for 2019?
De lignes under ett og formuesskatten blir (kr 1 600 000 + kr 800 000) x 0,85 %
De lignes hver for seg. Den ene får formuesskatt på (kr 1 600 000 - kr 1 500 000) x 0,85 % mens den andre ikke får formuesskatt fordi nettoformuen er mindre enn fribeløpet
De lignes hver for seg. Den ene får kr 1 600 000 x 0,85 % mens den andre får kr 800 000 x 0,85 % i formuesskatt
De lignes under ett (kr 1 600 000 + kr 800 000 - kr 3 000 000) x 0,85 % og formuesskatten blir null fordi samlet netto formue er mindre enn fribeløpet
Hvordan beskattes utleie av en del av egen bolig?
Hvis huseier også bor i boligen er hele leieinntekten skattefri
Hvis leieverdien av den delen som leies ut er lik eller mindre enn leieverdien av den delen huseier bor i selv, er leieinntekten skattefri
Hvis leieperioden er kortere enn et halvt år er leieinntekten skattefri selv om hele boligen leies ut
Den delen av samlede inntekter som overstiger kr 20 000 er alltid skattepliktig inntekt, men det skal lages et regnskap der bl.a. kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold trekkes ifra.
Hans vil selge leiligheten han kjøpte for ca. et halvt år siden fordi han har funnet en som passer hans ønsker enda bedre. Han regner med at salgssummen blir lavere enn det han betalte for leiligheten.
Hvordan bør han velge salgstidspunktet for å komme best ut skattemessig?
Han bør selge før han har eid og bebodd leiligheten i ett år. Da vil han få skattemessig fradrag for tapet
Han må eie leiligheten i mer enn to år. Da får han skattemessig fradrag for tapet uansett hvor lenge han selv har bodd der
Det spiller ingen rolle når han selger siden han ikke har eid og bebodd leiligheten i minst 2 år
Han bør vente med å selge til han har eid leiligheten i minst ett år. Da vil han få skattemessig fradrag for tapet
Hvordan reguleres løpende pensjon (utbetalingen) etter pensjonsreformen?
Pensjonen reguleres årlig i takt med lønnsøkningen
Pensjonen reguleres årlig i takt med økningen av G - Grunnbeløpet i folketrygden
Pensjonen reguleres årlig i takt med prisstigningen
Pensjonen reguleres årlig i takt med lønnsøkningen og fratrekkes deretter 0,75 %
Hva sier reglene om gradert uttak av alderspensjon for personer med mer enn et visst minimum i opptjente rettigheter?
Mellom 62 og 75 år kan alle fastsette uttaket til en av flere fastsatte %-satser og endre dette valget etter minimum 12 måneder. Endring til 0 eller 100 % kan foretas når som helst
Fra 62 år kan alle fastsette uttaket til en av flere fastsatte %-satser. Fram til 75 år kan uttaket endres inntil 5 ganger, men alltid fra et årsskifte
Mellom 62 og 75 år kan alle fastsette uttaket til en av flere fastsatte %-satser og endre dette valget når som helst i periode
Alle kan etter fylte 62 år bestemme hvor stor andel av full alderspensjon de vil ta ut det enkelte år og etter eget ønske regulere uttaket løpende så lenge de lever
Hva er riktig om privat tjenestepensjon ved opphør av arbeidsforhold?
Ved opphør av arbeidsforhold gis en rett til å opprette en fortsettelsesforsikring, som er en forutsetning for å få rett til pensjonsutbetalinger senere.
Ved opphør av arbeidsforhold tilbakeføres arbeidstakers pensjonsbeholdning til arbeidsgivers premiefond, og arbeidsgiver kan forvalte midlene slik de selv ønsker.
Ved opphør av arbeidsforhold opphører alle rettigheter til pensjonen.
Ved opphør etter minst ett års medlemskap utstedes en fripolise eller et pensjonskapitalbevis
Hva er riktig om uttak av AFP fra offentlig sektor?
Offentlig AFP kan utbetales i perioden 62 - 67 år som et tillegg til alderspensjonen
Offentlig AFP er et livsvarig tillegg til alderspensjonen som kan tas ut fra 62 år
Offentlig AFP utbetales som en førtidspensjon i perioden 62 - 67 år for personer som (delvis) slutter å jobbe
Offentlig AFP er en livsvarig ytelse som kan tas ut fra 62 år, uavhengig av alderspensjon
Hva kreves for å ha rett til uføretrygd?
Uføregrad på minst 50 % og medlem i Folketrygden i minst 40 år
Uføregrad på minst 20 % og medlem i Folketrygden i minst 40 år
Uføregrad på minst 50 % og medlem i Folketrygden i 3 siste år
Uføregrad på minst 20 % og medlem i Folketrygden i 3 siste år
Hvem er verge for en mindreårig?
Fylkesmannen
Den fylkesmannen utpeker
Den eller de som har foreldreansvaret etter reglene i barneloven
Overformynderiet
Fra hvilken alder disponerer i utgangspunktet en mindreårig penger hun tjener selv?
18 år
Penger den mindreårige tjener selv, disponerer hun uansett selv.
14 år
15 år
Hvilket utsagn om ektefellers disposisjonsrett er riktig?
Når man er gift krever salg av fast eiendom alltid skriftlig samtykke fra den andre
Siden skjevdeling er hovedregelen, kan ektefeller disponere midlene sine som de vil
Ekteskap medfører som hovedregel felleseie, som er det samme som sameie
Å inngå ekteskap gjør som hovedregel ingen endring i ektefellenes rett til å råde over egne midler
Hva innebærer felleseie?
Felleseie innebærer at alt man eier er i sameie
Felleseie innebærer at man har kjøpt eller fått noe sammen, ikke hver for seg
Felleseie innebærer at man som hovedregel skal dele verdiene likt ved en skilsmisse/separasjon
Felleseie innebærer at man eier alt felles mens man er gift, men ved en skilsmisse skal den enkelte ektefelle ha med seg det som er hans / hennes
Espen og Ingunn er gift, og er kunder hos deg. Espen ønsker kopi av selvangivelsen til Ingunn, og han vet at du fikk den forleden i forbindelse med en søknad.
Hvilken påstand er riktig?
Selvangivelsen inneholder opplysninger om historiske forhold, og går ut over opplysningsplikten. Espen kan derfor ikke få denne.
Det er ektefellene selv som skal gi hverandre opplysninger om sin økonomi. Selv om de har slik opplysningsplikt seg i mellom, har du taushetsplikt.
Ektefeller har krav på innsyn i hverandres økonomi, også kopi av selvangivelse. Det er ikke noe i veien for at Espen får denne.
Espen kan kreve kopi av Ingunns selvangivelse fra ligningskontoret, men ikke fra banken.
Margrethe flytter inn i Geirs bolig og skyter inn kr 650 000 i denne. De oppretter en samboeravtale som sier at de nå eier leiligheten med 1/2 hver. De foretar ingen tinglysning, og hjemmelen til eiendommen står fremdeles på ham. Banken kjenner ikke til samboeravtalen.
Hvilke følger kan dette få dersom Geir ønsker å ta opp et nytt personlig lån med pant i boligen?
Geir står som hjemmelshaver til eiendommen, og banken trenger kun å ta hensyn til dette
Banken får bare pant i halvparten av boligen
Samboeravtalen vil regulere at samboer må godkjenne nye lån på eiendommen
En samboeravtale som er bekreftet av vitner, vil stå seg i forhold til banken, som må sørge for at samboer skal godkjenne lån på eiendommen
Per og Eva er gift, og de har felleseie. De skal skilles, og Per har både bilgjeld, studiegjeld og kortgjeld. Eva har ingen gjeld.
Hvordan skal verdiene fordeles?
Evas verdier deles mellom de to. Pers verdier deles etter fradrag for bilgjelden, studiegjeld og kortgjeld får han ikke fradrag for.
Verdien av Evas eiendeler deles mellom dem. Verdien av Pers eiendeler etter fradrag for hans gjeld, deles mellom dem.
Per og Evas eiendeler skal deles i to, uavhengig av gjeld.
De beholder hver sine eiendeler, gjelden får ingen betydning
Therese og Erik har vært samboere, og bodd i en leilighet som Erik eier. De skal nå flytte fra hverandre, og Therese skal ha den daglige omsorgen for barna.
Erik vil at Therese og barna skal flytte ut. Men kan Therese få rett til å bli boende i leiligheten, slik at Erik må flytte ut?
Nei, Therese kan ikke få rett til å bli boende når Erik eier boligen alene.
Ja, men kun dersom Therese har vært med på å betale for gjeld eller fellesutgifter, og de har vært samboere i minst fem år.
Ja, men kun dersom Erik blir fratatt foreldreansvaret.
Ja, hvis samboerskapet har vart minst to år, kan Therese kan få rett til å kjøpe ut Erik, eller leie boligen av ham.
Eva dør, og etterlater seg ektefellen Per, samt to barn, hvorav ett av barna er fra et tidligere forhold.
Hvordan skal arven etter Eva fordeles, når dødsboet er 6 millioner kroner?
Ektefellen arver 1/4, barn fra tidligere forhold arver 1/4, og barnet hun har sammen med Per arver resten
Ektefellen arver 1/4, barna deler de øvrige 3/4 likt
Barna arver 2/3, og deler dette likt - ektefellen arver 1/3
Barna arver 1 million kroner hver, ektefellen arver resten
I arveretten skiller vi mellom tre arvegangsklasser. Hvilke av disse tilhører andre arvegangsklasse?
Barn og foreldre
Barn, barnebarn og deres barn
Foreldre, besteforeldre og søsken
Foreldre og deres etterkommere
Odd dør, og etterlater seg 1 750 000 kroner. Hans nærmeste slektninger er en kusine på farssiden, og sønnen til en avdød fetter på morssiden.
Hvordan fordeles arven?
Staten arver alt
Kusinen arver minstebeløpet på én million. Resten går til staten.
Kusinen arver 1 750 000. Sønnen til fetteren arver ingenting
De to arver halvparten hver
Stians kone Elise dør, og Stian ønsker å sitte i uskifte. De hadde ingen barn sammen, men Stian har et barn fra tidligere ekteskap.
Har Stian rett til å sitte i uskifte?
Nei, Stian har ikke rett til å sitte i uskifte fordi han har særkullsbarn
Ja, Stian har rett til å sitte i uskifte
Ja, men det forutsetter samtykke fra særkullsbarnet
Nei, Stian har ikke rett til å sitte i uskifte, fordi de ikke hadde barn sammen
SIFO utarbeider et referansebudsjett som ligger til grunn for de fleste bankers budsjett- og lånesystemer.
Hva er riktig beskrivelse av SIFOs referansebudsjett?
Budsjettet er beregnet som gjennomsnittet av alle husholdningers forbruk, dvs. alt forbruk dividert med antall husholdninger og justert for husholdning-ens størrelse
Budsjettet viser det minimumsbeløpet en angitt husholdning må ha for å overleve
Budsjettet er et langtidsbudsjett og et familiebudsjett, basert på et forbruk som kan godtas av folk flest
Budsjettet er beregnet for å gi bankene tilstrekkelig sikkerhet ved beregning av kundenes forbruksutgifter, spesielt i en lånesituasjon
Kunden sammenligner et serielån og et annuitetslån med identiske betingelser (lånebeløp, løpetid, lånerente, gebyrer, kapitalisering osv.).
Hva er da riktig av nedenstående beskrivelser?
Den samlede renten som kunden betaler over lånets løpetid, er lavere for et serielån enn for et annuitetslån
Serielån vil alltid være best for kunden fordi årene med de største terminbeløpene (avdrag + renter) blir unnagjort i starten, og så blir det lettere og lettere å betjene lånet
Et annuitetslån har samme eller lavere effektiv rente enn et serielån. Annuitetslån er derfor billigere og bedre på alle måter
Et annuitetslån har samme eller lavere effektiv rente enn et serielån. Annuitetslån er derfor billigere og bedre på alle måter
Er det ønskelig eller nødvendig for kunder å spare ut over nedbetaling av lån?
Kunden bør spare for å kunne håndtere svingninger i økonomien, for å møte uforutsette behov og for å ha midler til ønsket livsform senere i livet
Det er unødvendig for kunder å spare. Lønnen øker med økende ansiennitet og vi har offentlige tjenester som redder oss ved behov
Det er unødvendig å spare så lenge sparerenten er tilnærmet like lav som inflasjonen
Kunder bør bare spare hvis de er gjeldfrie
Hvordan lignes ektefeller?
Ektefeller lignes under ett for både inntekt og formue
Ektefeller lignes hver for seg for både inntekt og formue
Ektefeller lignes på gunstigste måte for inntekt, under ett eller særskilt, og under ett for formue
Ektefeller lignes særskilt for inntekt, men under ett for formue
Arne må kompensere effekten av en renteøkning på lånet med økte lønnsinntekter. Lånet er på kr 1 mill og renteøkningen er 1 %-poeng. Arne har en lønn på kr 450 000.
Hvilken lønnsøkning gir en kompensasjon som akkurat dekker renteøkningen?
7 800 kroner
11 890 kroner
13 781 kroner
15 244 kroner
Bjarne har et ønske om å bruke mer tid på hobbyer og andre ting han liker. Samtidig ser han at økonomien tillater at han redusere inntektene med kr 48 000 etter skatt. Bjarnes lønn i dag er kr 800 000.
Hvor mye kan lønnsinntekten reduseres?
61 538 kroner
48 000 kroner
84 806 kroner
73 171 kroner
Hvordan er reglene som kom fra 2010 om beregning av formuesverdien av en boligeiendom?
Reglene skiller mellom primærbolig og sekundærbolig, der primærbolig er den boligen med høyest verdi
Alle boliger i samme kommune har samme kvm-verdi. Arealet utgjør forskjellen i verdifastsettelsen.
Reglene skiller mellom primærbolig og sekundærbolig, der primærbolig er den boligen skattyter har som folkeregistrert adresse
Alle boliger, men også fritidseiendommer med vei, vann og avløp omfattes av de nye reglene
Bare seks måneder etter at Venke kjøpte sin nye leilighet endrer situasjonen seg slik at hun ønsker å selge igjen. Markedet har gått opp og hun regner med å tjene et betydelig beløp på eiendomshandelen.
Hvordan bør hun tenke for å komme best mulig ut av det økonomisk?
Gevinsten blir skattefri uansett hvor lenge hun har eid og bodd i leiligheten
Hun bør selge før hun har eid og bodd i leiligheten i 12 måneder, dermed blir gevinsten skattefri
Hun bør vente med å selge til hun har eid og bodd i leiligheten i minst 12 måneder, slik at gevinsten blir skattefri
Hun bør vente med å selge til hun har eid og bodd i leiligheten i minst 24 måneder, slik at gevinsten blir skattefri
Hvordan reguleres verdien av pensjonsbeholdningen (i folketrygden) i opptjeningsperioden?
Beholdningen reguleres årlig i takt med økningen av G - Grunnbeløpet i folketrygden
Beholdningen reguleres årlig i takt med lønnsøkningen og fratrekkes deretter 0,75 %
Beholdningen reguleres årlig i takt med lønnsøkningen
Beholdningen reguleres årlig i takt med prisstigningen
Hva er garantipensjon?
Garantipensjon er en garanterte minstepensjon til personer som har opparbeidet liten eller ingen pensjonsbeholdning
Garantipensjon brukes som betegnelse på offentlig ansattes tjenestepensjon – nemlig 66 % av lønn ved fratreden
Garantpensjon er et uttrykk for at alderspensjonen i folketrygden er garantert av staten.
Garantipensjon brukes om den minste innbetalingen på 2 % av arbeidstakers lønn som arbeidsgiver skal betale inn vedr. OTP – Obligatorisk tjenestepensjon
Hva kjennetegner en ytelsesbasert tjenestepensjon?
Pensjonsutbetalingen avhenger av mottakerens innbetalte trygdeavgift
Risikoen ved ordningens avkastning ligger hos medlemmet
Utbetalingen medlemmet mottar er forhåndsdefinert
Innbetalingene er forhåndsdefinert
Hva er riktig om uttak av AFP fra privat sektor (fra 2011)?
Privat AFP kan utbetales i perioden 62 - 67 år som et tillegg til alderspensjonen
Privat AFP er et livsvarig tillegg til alderspensjonen som kan tas ut fra 62 år
Privat AFP er en livsvarig ytelse som kan tas ut fra 62 år, uavhengig av alderspensjon
Privat AFP kan dekke manglende inntekt i perioden 62 - 67 år for personer som (delvis) slutter å jobbe
Hva er riktig om uføretrygd fra folketrygden?
Ytelsen er behovsprøvd og gis bare til helt uføre som har gjennomgått medisinsk behandling og arbeidsrettede tiltak
Ytelsen kan gis for fem år av gangen til personer mellom 13 og 62 år og graderes etter medisinsk uføregrad
Personer med inntektsevne som er varig nedsatt med minst 50 % får 66 % av inntekt opp til 6 G
Personer med inntektsevne som er varig nedsatt med minst 50 % får 66 % av inntekt opp til 12 G
For å kreve separasjon er det et vilkår at …
… man har en grunn til separasjonen
… partene har flyttet fra hverandre
… den ene parten krever det
… partene er enige
Når kan man få skilsmisse?
Hvis man har vært separert i ett år, eller bodd fra hverandre i to år uten separasjonsbevilling
Når man har vært separert eller bodd fra hverandre i minst ett år
Man må ha fått separasjonsbevilling, og dom for skilsmisse
Hvis man har vært separert i et halvt år, eller bodd fra hverandre i ett år uten separasjonsbevilling
Ragnar og Vibecke skal skilles. Ragnar eier halve boligen (kr 1 mill), en bil (kr 300 000), og en båt (kr 600 000). Vibecke eier halve boligen (kr 1 mill), en bil (500 000), og en hytte (kr 2 mill). Alt er felleseie. De har sammen gjeld på kr 1 mill på huset. Ragnar har gjeld på båten med kr 300 000, og studiegjeld på kr 50 000. Han har også kortgjeld på kr 100 000 etter en guttetur til Riga. Vibecke har bilgjeld på kr 100 000 i tillegg til huslånet.
Hvordan blir gjeldsfradraget?
Det er kun gjelden knyttet til boligen det kan gjøres fradrag for.
Begge får gjøre fradrag for gjeld, med unntak av kortgjelden til Ragnar som er gått til forbruk.
Begge kan gjøre fradrag for gjeld knyttet til felleseieverdier, men studiegjeld og kortgjeld får ikke Ragnar fradrag for.
Begge får fullt fradrag for sin gjeld, siden begge bare har verdier som skal deles (felleseie), og ikke skjevdelingsmidler.
Hvilket utsagn er riktig om samboere?
Hvis man har vært samboer i 2 år, eller har barn sammen, gjelder ekteskapsloven
Forholdet mellom samboere reguleres av samboerloven
Det er ingen lover som regulerer forholdet mellom samboere
Det er ingen samboerlov, men det er mange lover som likevel kan ha betydning, som sameieloven, lov om husstandsfellesskap, folketrygdloven m.v.
Hva er skjevdeling?
En rett til å ta ut verdier som klart kan føres tilbake til det man hadde før ekteskapet, eller senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen, før likedeling av felleseiet
En rett til å ta med seg det som er ens eget ut av ekteskapet
En rett til å dele verdiene skjevt hvis man har bidratt mer enn den andre.
En bestemmelse om å fravike reglene om særeie
Hvordan oppstår et sameie i et ekteskap?
Sameie oppstår hvis man kjøper noe sammen, men kan også oppstå ved at den ene bidrar til anskaffelsen ved arbeid i hjemmet
Sameie i ekteskap oppstår kun ved ektepakt
Alt som er felleseie i ekteskapet er sameie
Alt i et ekteskap er sameie
Da Geir var 15 laget han en app for smarttelefoner som raskt ble populær. Han utviklet den videre på fritiden, og dette ble hans jobb ved siden av skolen. Han har satt inntektene fra programmet inn på en konto han disponerer. Nå er han 17, og appen har innbragt én million som står på kontoen.
Kan Geir disponere pengene fritt?
Nei, det er vergen som disponerer mindreåriges midler og Geir er mindreårig
Ja, pengene er tjent av Geir etter at han ble 15, og da disponerer han pengene.
Nei, siden beløpet er over 2 G, er det fylkesmannen som overtar disponeringen av pengene
Ja, en mindreårig disponerer alltid midler han har tjent etter fylte 14 år.
Oda er blitt enke, og lurer på å overta boet uskiftet.
Hva bør hun tenke på?
Det er alltid en fordel å overta boet uskiftet
Både gjeldssituasjon, egen økonomi, om hun kan kreve skjevdeling nå, forsikringsutbetalinger, sannsynligheten for at hun blir samboer eller gifter seg på nytt, herunder egen alder, vil være viktig å vurdere
Hun bør vurdere om mannen hadde mer gjeld enn eiendeler. Hadde han ikke det, er det fornuftig med uskifte.
Uskifte er aldri fornuftig, og hun bør skifte uansett.
Else dør ugift. Hun hadde to barn, Per og Ole. Ole er død, men hadde to barn som fortsatt lever. Per har ett barn. Else etterlot seg netto 800 000.
Hvordan fordeles arven?
Per arver alt. Siden han er i en annen arvegangsklasse enn barnebarna, arver de ingenting.
Arven fordeles med en tredel til Per, og en tredel til hvert barnebarn, altså kr 266 666 på hver.
Arven fordeles med halvparten på Per, og halvparten til Oles barn. Dermed blir det kr 400 000 på Per, og kr 200 000 på hvert barnebarn.
Siden arven er under minstearven på en million, arver Per alt.
Peder dør og etterlater seg 10 millioner. Han har opprettet et testament hvor det heter at alt han kan disponere over skal gå til en forening for krigsveteraner. Hans eneste sønn, Ole, er død. Ole etterlot seg 7 barn, Peders barnebarn, som alle er i live.
Hva blir fordelingen av arven?
Barnebarna arver 2/3, dvs. kr 6,667 millioner. Det resterende går til foreningen.
Barnebarna arver kr 1 million hver, til sammen kr 7 millioner. Det resterende går til foreningen.
Barnebarna arver ingenting, foreningen arver alt
Barnebarna arver kr 200 000 hver, til sammen kr 1,4 millioner. Det resterende går til foreningen.
Thomas og Linda er samboere. Linda har tre barn fra tidligere, og Thomas har ett barn fra tidligere. De har ett barn sammen. De har skrevet testament der de bestemmer at så mye som mulig skal gå til gjenlevende hvis en av dem dør. Thomas dør, og etterlater seg 2,1 millioner kroner.
Hvordan skal arven fordeles?
Linda arver 700 000, de resterende 1 400 000 fordeles likt på Thomas sine to barn.
Linda arver 4G, resten fordeles på Thomas` to barn
Linda arver alt utenom minstearven på 4G til barna
Linda arver alt
Ola og Wenche har vært samboere i 7 år, og har to barn sammen. De har ikke skrevet testament. Wenche dør, og etterlater seg en formue på kr 600 000 kroner.
Hvis G = 90 000, hvordan blir arven etter Wenche fordelt?
De kr 600 000 fordeles på barna med kr 300 000 hver
Ola arver 1/4, barna arver samlet 3/4.
Ola arver kr 360 000 (4G), hvert av barna arver kr 120 000.
Kr 200 000 til Ola og kr 200 000 til hvert av barna