Harry Potter og mysteriekammeret

Det gamle testamentet og det nye testamentet

Artenes opprinnelse

Ringenes Herre

Avstanden mellom skrift og tale er ganske stor. Typisk for svensk uttale er en rask sammentrekking i stemmebåndene etter vokal i visse ord. Det kalles stød.

Fordi det er lettere å forstå folk når du snakker ansikt til ansikt enn det er å lese.

Svensker er kjent over hele verden for å ha veldig dårlig håndskrift.

Norsk og svensk likner i uttale men i skriftspråket har de mange bokstaver vi ikke har i norsk, og mange ord betyr noe helt annet hos dem enn hos oss.

Svensk har bokstaver vi ikke har på norsk, mangler de norske diftongene (ei, au, øy, ai og oi) og har mange ord vi ikke har.

Svensk skrives med trisykliske bokstaver.

Svensk har en annen setningsstruktur. Norsk er et SVO-språk, det er ikke svensk.

Svensk har sine røtter i doble fustasjeopphengsforkoblinger, norsk kommer fra samene.

Falske venner er ord som staves (nesten) likt på ulike språk, men som kan bety noe annet.

Falske venner er et begrep vi bruker om politikere fra naboland som bryter løfter.

Falske venner er språkforskere som har konstruert nye skriftspråk, som Ivar Aasen.

Falske venner er folk som snakker to forskjellige språk, men som forstår hverandre innimellom, helt til misforståelser oppstår.

Nei, det er omvendt. Svensk har mer til felles med bokmål, spesielt den typen som bare har to grammatiske kjønn. Derfor likner det mest på dialekt fra Bergen.

Ja, begge har sine røtter i norrønt. Norge og svenske vikinger hadde veldig mye språkkontakt og snakket helt likt.

Mange ord på nynorsk får -en endinger, og det er vanlig å si "sne" istedenfor "snø", noe de også sier på svensk. Men svensk har like mye til felles med bokmål som det har med skriftspråket til Ivar Aasen.

Mange ord på svensk ender på -a, akkurat som i nynorsk. Eksempler på svenske ord som har sine nynorskliknende motsvar: början-byrjing, ljus-ljos, huvud-hovud, hamn-hamn, vecka-veke, skådespelare-skodespelar og vatten-vatn.

Dansk har så mange vanskelige lyder at barn i Danmark lærer å snakke senere enn norske barn gjør. Sammenliknet med uttalen, blir alt lettere i tekst.

Dansk har vært opptatt av å ha et godt forhold til Norge etter unionsoppløsningen og har derfor tatt inn flere norske låneord i vokabularet.

Fordi bokstavene i danske tekster er større.

Dansk skrives nesten som konservativt riksmål, og er derfor lett å lese for en nordmann. Det danske skriftspråket har endret seg lite fra den tida Norge og Danmark var ett rike.

Svenskene

Nordmenn

Dansker

Finner

Hans Christian Andersen

Frode Grytten

Trygve Skaug

Sigbjørn Obstfelder

Kunsteventyr

Islendingesaga

Sakprosa og kommentarartikkel

Skjønnlitterært drama

Ja

Nei

Både og

Det er et lurespørsmål

Et skriftspråk er ortofont dersom skrifta gjengir talespråket presist og lydrett. Det norske skriftspråket er langt på vei ortofont.

Ordet ortofont er nært knyttet til det å være en ortoped, en som hjelper folk med muskelplager. Å snakke ortofont betyr at du har en hemmelse i tunga en ortoped må hjelpe deg med.

At tungen beveges minst mulig slik at uttalen av ordene får det vi kaller stød på dansk.

At det er stor avstand mellom talespråket og skriftspråket.

Fordi han mente at tungeøvelser måtte inn som valgfag på skolen.

Hvis det ble mer ortofont, fikk han mer lønn fordi lærerne den gangen jobbet på provisjon.

Hvis skriftspråket ble mer likt talemålet vårt, ble det lettere for elevene hans å lære å skrive.

Fordi han drømte å bli tatt opp i den danske overklassen.

Fordi han var veldeg god i mange språk og ikkje fekk nok utfordringar medan han satt i karantene på grunn av svartedauden.

For å unngå at engelsk blei det språket alle i Noreg ville snakke fordi det blei enklare å kommunisere via nett til fok i heile verda.

Han meinte vi måtte jobbe for at dialektane våre ikkje blei så ulike at vi etter kvart ikke kjem til å forstå kvarandre i Noreg. Aasen var redd for borgerkrig.

Han meinte vi måtte lage eit eige norsk skriftspråk som del av den norske nasjonsbygginga og draumen om sjølvstende. Aasen opplever det som sårande at samfunnseliten så ned på bondekulturen og bondespråket - fordi det var ein så stor del av Noreg.

At du stryker til eksamen to ganger fordi du ikke kan nok av pensum om språket vårt.

At vi har både et bestemmarord foran substantivet og bestemt form på substantivet med etterhengt bestemt artikkel: den hvite hesten

At dei doble fustasjeopphengsforkoblingene i språket gjer det meir ortofont.

At du har etterhengt bestemt artikkel foran substantivet og bestemmerord etter: den hvite hesten.

At de danske tungene skulle skjæres av.

At de norske konsonantene p, t og k skulle tas ut og erstattes av de danske b, d og g i norsk skriftspråk.

At de bløte konsonantene b, d og g fra dansk skulle erstattes av p, t og k i norsk skriftspråk.

At alle nordmenn skulle gå med poteter i munnen til enhver tid, slik at uttalen ble veldig lik dansk når de snakket med den poteten i munnen.

Det finnes ikke ulike dialekter i svensk.

De er innbyrdes uforståelige.

Det finnes flere svenske dialekter, men svenskene har også et standard talemål som heter rikssvenska og som mange legger om til når de flytter inn til byene for å ta utdanning og jobb.

På 1700-tallet drev svenskene en forsvenskningspolitikk hvor folk ble straffet med piskeslag over fingrene hvis de snakket dialekt istedenfor rikssvenska (som ble ansett som mye finere).

De har tatt inn så mange låneord fra engelsk, tysk og fransk at det blir vanskelig for andre i Norden å forstå hva de sier.

De sliter med at alle ord har doble konsonanter.

At alle substantiv og verb må skrives med stor bokstav.

Dansk uttale har endret seg mye, blant annet fordi det blir påvirket av språka rundt seg. Men har skriftspråket endret seg lite. Det gjør avstanden mellom skrift og tale er blitt større i dansk. For svensk og norsk er det motsatt.

Dansk. Danske barn kan gjennomsnittlig 50 ord når de er to år gamle. Barn på samme alder som lærer andre språk, kan gjerne rundt 200 ord. Det skyldes ikke at grammatikken er vanskelig. Det er uttalen av lydene som er så vanskelig.

Svensk. De har så mange ord som ikke finnes på norsk og dansk, og siden svenskene er ganske sære, lar de seg i liten grad påvirke av landene rundt seg.

Norsk. Fordi alle skoleelever må lære alle de norske dialektene, i tillegg til å måtte skrive på både bokmål og nynorsk. Det er bare Norge som har to skriftspråk.

Det finnes ingen forskjell. Det er et lurespørsmål.