Demokrati - Leksjon 2

Leksjon 2

Demokrati

By Benedikte Sakshaug

Multiple Choice

Hva er ytringsfrihet?

• At alle kan si sin eller skrive sin mening fritt.

• At alle kan si sin eller skrive sin mening uten konsekvenser.

• At kongen bestemmer.

• At alle sier det er greit at kongen bestemmer.

Multiple Choice

Hva er rettssikkerhet?

• veit itj

• At alle kan møte loven.

• At alle har rett til en rettferdig behandling i møte med loven.

• At alle får si sin mening.

​Hvem skal få styre?

I Norge har vi en konge. Han er vårt statsoverhode. Likevel har han relativt lite makt i dag. Men for noen få århundrer siden var dette helt annerledes.

Se for deg at kong Harald kunne bestemme mer eller mindre alt: lover, regler, hvem som skulle dømmes, og hva dommen skulle være. Hans interesser ble satt foran alle andres, og ingen kunne si ham imot uten å risikere harde straffer. En slik styreform er det vi kaller enevelde, og var helt vanlig i de gamle monarkiene på 1600- og 1700-tallet.  

Eneveldig makt kan korrumpere selv de beste av oss. Og selv om denne typen maktstruktur fungerte godt for de få som satt på toppen, var det en veldig stor del av befolkningen som opplevde at de ble undertrykt og lite ivaretatt.

Multiple Choice

Hva betyr ordet statsoverhode?

• Statsministeren

• Det er den høyeste representanten for en stat.

• Ordføreren

• En representant fra hver kommune

Multiple Choice

Hva betyr ordet enevelde?

• Enevelde betyr at en eller flere personer har all makten alene.

• En person eller flere som bestemmer over regjeringen.

• En person bestemmer over regioner i landet.

• Enevelde betyr at én person har all makt alene, uten å dele den med noen.

​Kong Frederik VI av Danmark og Norge var eneveldig. 

​Kong Harald V er Norges statsoverhode, men har lite praktisk makt. 

Fordele makten

Vi gjør et lite hopp fram til opplysningstiden på 1700-tallet. Da levde flere viktige tenkere. En av disse, og den viktigste for det vi snakker om nå, het Charles Montesquieu. Han var en fransk filosof som levde fra 1689 til 1755.  

På 1700-tallet var mange av kongene i Europa fortsatt eneveldige. Montesquieu mente det måtte finnes bedre måter å styre et samfunn på. Blant annet uttalte han at «den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den».

For å redusere faren for maktmisbruk argumenterte han for å fordele makten på flere institusjoner. På den måten ville de kunne «kontrollere» hverandre, og dermed ville styringen av samfunnet gagne en større del av befolkningen. 

Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet, som går ut på at makten i et samfunn deles mellom tre institusjoner med ulike oppgaver og roller: en lovgivende makt, en utøvende makt og en dømmende makt.

• Charles Montesquieu formulerte maktfordelingsprinsippet.

• 1. Den lovgivende makten

• 2. Den utøvende makten

• 3. Den dømmende makten

Drag and Drop

Hva går maktfordelingsprinsippet ut på?​​

Placeholder

Drag these tiles and drop them in the correct blank above

at makten deles mellom tre institusjoner

at kongen bestemmer alt

at statsministeren har all makten

at makten ligger mellom kongen og statsministeren

Stortinget - Den lovgivende makten

Stortinget er den lovgivende makten og er Norges nasjonalforsamling.
Stortinget har tre hovedoppgaver.

1. Den første er å bestemme, endre og oppheve lover.
   Lovene som gjelder i Norge, finnes i den store røde boken som heter Norges lover.
   Fordi samfunnet forandrer seg hele tiden, må lovene stadig endres og tilpasses. 

2. Den andre hovedoppgaven er å vedta statsbudsjettet. Å vedta betyr å «godkjenne». Hver høst legger regjeringen fram et budsjett over alle inntekter og utgifter for det neste året. Blant annet utgifter til sykehus, utdanning, jernbane og klimatiltak. For at regjeringen skal få statsbudsjettet vedtatt, må flertallet på Stortinget stille seg bak. 

3. Den tredje hovedoppgaven til Stortinget er å kontrollere regjeringen. Det gjør de for eksempel gjennom spørretimen. Regjeringen skal følge opp det Stortinget har bestemt, og hele tiden holde Stortinget informert om det de gjør. 

Regjeringen - Den utøvende makten

Den utøvende makten ligger hos regjeringen.
Regjeringen er ansvarlig for å gjennomføre det Stortinget bestemmer.
Regjeringen legger også fram forslag til lover og statsbudsjett, som
må godkjennes av Stortinget før de kan settes ut i livet. Det er
statsministeren som leder landets regjering. De andre medlemmene av
regjeringen kalles statsråder eller ministre. Statsrådene har som
oppgave å styre hvert sitt departement. Det vil si at de er ansvarlige
for politikken på et bestemt samfunnsområde. Det norske systemet er preget av noe som heter parlamentarisme. Dette betyr at parlamentet, altså Stortinget, kan bestemme hvem som får sitte i regjering, og om regjeringen må gå av. Regjeringen er med andre ord ikke en uavhengig institusjon, og her skiller det norske systemet seg fra Montesquieus maktfordelingsprinsipp. 

Domstolene - den dømmende makten

Domstolene har den dømmende makten. Hvis noen blir beskyldt for å ha brutt en lov, er det domstolene som skal sørge for at vi følger riktige prosesser når vi skal avgjøre om vedkommende er skyldig eller ikke. Verken Stortinget eller regjeringen kan gripe inn for å påvirke en dom. Det er et viktig rettssikkerhetsprinsipp, og gjør at vi kan kalle domstolene våre uavhengige.

Reorder

Sett disse i riktig rekkefølge etter hvilken makt de har.

• Stortinget

• Regjeringen

• Domstolene

1

2

3

• 1
• 2
• 3

I lokaldemokratiet utvikler vi lokal politikk og løser lokale konflikter. Det er her kommunens nye skoler og fotballbaner planlegges, og her vi finner ut om en skogflekk bør bevares eller utbygges.

Lokalpolitikken har autonomi overfor staten. Det betyr at kommuner og fylker i stor grad bestemmer over seg selv, dersom det ikke påvirker langt utenfor deres egne grenser. Likevel er det også viktig i det norske demokratiet at lokalpolitikk og nasjonal politikk kommuniserer og samarbeider.

Skoler og fotballbaner

De store demokratiske institusjonene i Norge ligger i Oslo. Her vedtas det meste som har betydning for hele nasjonen. Men demokratiet er vel så viktig i lokalsamfunnene våre. Og her kommer lokaldemokratiet inn.  

Det sitter nemlig politikere i alle norske kommuner og fylker. De velges inn hvert fjerde år, akkurat som politikerne på Stortinget. Lokalvalget holdes ikke samtidig som stortingsvalget, men to år etter. 

Lokaldemokratiet

Multiple Choice

Hvor ofte holdes lokalvalget?

• Hvert tredje år.

• Hvert fjerde år.

• Hvert andre år.

• Hvert år.

Multiple Choice

Hvor ofte holdes Stortingsvalget?

• Hvert fjerde år.

• Hvert år.

• Hvert andre år.

• Hvert tredje år.

Multiple Choice

Hva er forskjellen på lokalvalg og stortingsvalg?

• Lokalvalg: Kommunevalg

  Stortingsvalg: Stortinget

• Lokalvalg: Fylkesvalg

  Stortingsvalg: Stortinget

• Lokalvalg: Regjeringsvalg

  Stortingsvalg: Stortinget

• Lokalvalg: Skolevalg

  Stortingsvalg: Stortinget

Open Ended

Hvilke politiske partier har vi i Namsskogan kommune?

Den fjerde statsmakten

• Pressen er mer enn bare de som gir oss våre daglige nyheter. Pressen har nemlig en viktig demokratisk rolle i samfunnet vårt og kalles ofte den fjerde statsmakt. 

• Maktfordelingsprinsippet skal sørge for at makten i demokratiet fordeles på og kontrolleres av tre uavhengige institusjoner. Maktmisbruk kan likevel skje. Her kommer pressen inn. En av pressens roller er nemlig å følge med på hva de tre andre statsmaktene foretar seg, med et kritisk blikk. Derfor kan pressen også kalles den kritiske makt.  

Pressen og demokratiet

Demokratiet i Norge har hentet mye inspirasjon fra Montesquieus tanker om maktfordeling. Han ville redusere korrupsjonen hos kongen og adelen og styrke befolkningens ytringsfrihet.  

Dagens presse utfører nettopp disse samfunnsoppdragene. Den forsøker å avdekke korrupsjon og maktmisbruk blant samfunnets topper. Den gir også folket en plattform å uttale seg på, for eksempel gjennom leserinnlegg, kronikker og kommentarer. På denne måten blir pressen en viktig demokratisk institusjon. 

Multiple Choice

Hva er det andre navnet til pressen?

• Den utøvende makten

• Den lovgivende makten

• Den dømmende makten

• Den kritiske makten

Drag and Drop

Hvem er statsoverhodet i Norge?​

Placeholder

Drag these tiles and drop them in the correct blank above

Kongen

Statsministeren

Ordføreren

Multiple Choice

Hva betyr enevelde?

• Makten fordeles mellom flere på toppen.

• En person har all makten i et land.

• Alle i samfunnet har like mye makt.

Multiple Choice

I hvilken tidsperiode levde Charles Montesquieu? 

• Middelalderen

• Renessansen

• Opplysningstiden

• Romantikken

Multiple Choice

Hva går maktfordelingsprinsippet ut på?

• å fordele makten mellom alle i samfunnet

• å fordele makten mellom de mektigste

• å fordele makten mellom flere institusjoner

Multiple Choice

Hvem er den dømmende makten i Norge?

• Domstolene

• Stortinget

• Regjeringen

Multiple Choice

Hvem er den utøvende makten i Norge?

• Domstolene

• Stortinget

• Regjeringen

Multiple Choice

Hvem er den lovgivende makten i Norge?

• Domstolene

• Stortinget

• Regjeringen

Multiple Choice

Hvorfor har vi lokaldemokrati?

• noe med politikk

• for å utvikle politikken i verden

• for å ha noe som viderefører den nasjonale politikken som skjer i Oslo

• for å utvikle lokal politikk og løse lokale konflikter

Multiple Choice

Hva betyr det at lokalpolitikken har autonomi?

• at den må svare til staten

• at den har selvbestemmelsesrett

• at den ikke er demokratisk

• at den må svare til kongen

Multiple Choice

Hvorfor er pressen viktig i et demokrati?

• den sørger for at politikere blir kjendiser.

• den er kritisk til statsmaktene og gir befolkningen en plattform å uttale seg på.

• den er en kritisk kilde som kongen kan ta valg ut i fra.

• den sørger for at demokratiet holdes i sjakk.